Velkommen til første utgave av Kritisk Juss (KJ) utgitt i samarbeid med vårt nye forlag, Universitetsforlaget! Vi har fått en ny og flott layout og redaksjonen har fått en dyktig redaksjonssekretær som kan holde styr på den enorme pågangen vi venter i årene framover. Tidsskriftet vil med nytt forlag bli tilgjengelig på nettet gjennom idunn.no. Det er en milepæl i tidsskriftets over 40 år lange historie og vi er veldig glade for det. Det betyr at tidsskriftet vil bli mye mer tilgjengelig. Dermed kan forfattere i større grad regne med å bli lest, sitert og lagt merke til. Rettspolitisk forening har også bestemt at hvert eneste nummer skal markeres med et eget lanseringsseminar. På seminarene får forfattere muligheten til å legge fram sine artikler og debattere dem i et panel med utvalgte opponenter som foreningen trommer sammen til hvert nummer avhengig av tema. Med dette håper vi at KJ skal vokse og bli den viktigste arenaen for rettspolitisk debatt i Norge.

I dette nummeret har vi en fagfellevurdert artikkel av Solveig Marie Igesund. Hun skriver om rettighetsvernet for enslige mindreårige asylsøkere. Det er neppe så mange grupper som befinner seg i en mer sårbar situasjon enn barn på flukt uten foresatte. I 2009 ble det vedtatt, gjennom utlendingsforskriftens § 8-8, at asylsøkende barn som er fylt 16 år og som «ikke har annet grunnlag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur» kan få midlertidig opphold til de fyller 18 år. Da skal de returneres. Før vi fikk denne forskriften fikk alle enslige mindreårige asylsøkere varig opphold så lenge man ikke fant omsorgspersoner å returnere dem til. Meningen med forskriften var å sende et signal om at de som ikke har behov for vern ikke bør legge ut på en lang reise til Norge hvis de ikke er i reel fare. Det høres logisk ut og når de er 18 år er de voksne. Spørsmålet er hva det gjør med barn å ha et slikt vedtak hengende over seg mens de er her, hvordan behandles de av hjelpeapparatet, fører dette til en «varig løsning» for de det gjelder og er det et rimelig forhold mellom målet og virkemiddelet som blir brukt? Hvordan blir barnets beste ivaretatt for disse barna, får de den samme omsorg som andre barn og hvordan sikres retten til utvikling for disse barna? Artikkelen kommer i kjølvannet av en pågående debatt om temaet. Temaet er blant annet gjenstand for en dokumentarfilm, vist ved rekke skoler i landet i regi av FN-sambandet, som heter «De andre» regissert av Margreth Olin. 

I tillegg til Solveig Igesund sin artikkel om asylsøkende barns rettigheter har vi også en artikkel som fokuserer mer eldre menneskers rettigheter. Marit Lomundal Sæther sin artikkel handler om sykehjemsbeboeres rettigheter.1 Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI) la like før jul fram rapporten «Menneskerettigheter i norske sykehjem». Sæther var en av forfatterne og artikkelen i KJ bygger på denne rapporten. I tillegg reflekterer Sæther litt over debatten i kjølvannet av rapporten. Det er blant annet flere som har stilt spørsmålstegn ved at man skal snakke om menneskerettigheter i sykehjem. Men alle mennesker har noen grunnleggende rettigheter også de som befinner seg på sykehjem. Retten til helse, beskyttelsen mot umenneskelig og nedverdigende behandling samt integritetsvernet gjelder også for dem. Artikkelen tar for seg hva disse rettighetene innebærer for sykehjemsbeboere og peker på gapene mellom lovens intensjoner og realitetene. 

Hva innebærer det å være seg selv? Har et menneske rett til å velge sitt juridiske kjønn uavhengig av naturen? Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte i september med at praksisen med å kreve hormonbehandling, diagnose og operasjon som vilkår for å endre juridisk kjønn er diskriminerende i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering § 5. I dette nummeret av Kritisk Juss skriver ombudet om hvordan og hvorfor de kom fram til den konklusjonen. Det er en meget interessant artikkel om retten til kjønnsidentitet og om hvor vanskelig det kan være hvis man har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnsorganer og ellers mer synlige deler av kroppen tilsier. 

Til slutt et par ord om Asbjørn Kjønstad, som døde 14. februar. Kjønstad var en av de virkelig store, en pioner, et forbilde, en statsmann og hedersmann med en lang rekke store utmerkelser som brukte sitt liv til å kjempe for svake gruppers rettigheter i samfunnet. Kjønstad var en av grunnleggerne av Rettspolitisk forening. Like før han døde skrev han en artikkel for KJ om oppstarten av Rettspolitisk forening. Kjønstad skrev da blant annet: «Det tar mye tid og krefter å kultivere et nytt landskap, men når det har ligget der en tid, tar man lett det som engang var nyskapende som selvsagt.» Det er mye vi i dag tar som selvsagt på grunn av Asbjørn Kjønstad.