Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-2)
av Hadi Strømmen Lile
Nyheter
(side 3-12)
av Hadi Strømmen Lile, Johannes Flisnes Nilsen og Miriam Kveen
Vitenskapelig publikasjon
(side 14-36)
av Solveig Marie Igesund
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

I 2008 opplevde Noreg ein auke i talet på einslege mindreårige asylsøkjarar, frå 403 i 2007 til 2500 i 2009. Dette førte til ei innstramming i asylpolitikken og innføring av midlertidig opphald for einslege mindreårige asylsøkjarar mellom 16 og 18 år. Det vil seie at einslege asylsøkjande barn, som tidlegare fekk bli i Noreg om ein ikkje fann omsorgspersonar å returnere dei til, no må reise heim når dei fyller 18 år. Denne artikkelen drøftar dei menneskerettslege konsekvensane av denne ordninga, sett i lys av FNs barnekonvensjon.

FNs høgkommissær for flyktningar har erkjent at midlertidig opphald kan bli brukt utanfor konteksten av masseflukt, men at bruken i slike situasjonar må studerast nærare. Målet med denne artikkelen er difor å setje lys på eit av områda der norsk lovgiving og praksis kan forbetrast, samt å medverke til ein diskusjon om dette er eit akseptabelt verktøy for vern av einslege mindreårige asylsøkjarar.

Gjennom ein analyse av artikkel 2 (ikkje-diskriminering), artikkel 3 (barnets beste) og artikkel 6 (barnets rett til utvikling) i FNs barnekonvensjon syner artikkelen at det er ei klar forskjellsbehandling av barn høvesvis over og under 16 år. To dommar frå Høgsterett held fram at denne forskjellsbehandlinga har eit sakleg formål, nemleg å hindre at barn migrerer og set seg sjølv i ein farleg situasjon. Artikkelen finn likevel at det ikkje er eit rimeleg forhold mellom dette målet og verkemiddelet som er brukt. Ein kan difor stille spørsmål ved om midlertidig opphald er eit akseptabelt verktøy for internasjonalt vern, i den form det blir brukt i dag, overfor einslege mindreårige asylsøkjarar i ein sårbar fase av livet.

Nøkkelord: enslige mindreårige asylsøkere, midlertidig beskyttelse, barnekonvensjonen, diskriminering, barnets beste, rett til utvikling, migrasjon

Summary

In 2008, Norway experienced a surge in asylum applications from unaccompanied asylum-seeking children, from 403 in 2007 to 2,500 in 2009. As a direct consequence, Norway tightened its asylum policy and introduced temporary residence permits for unaccompanied asylum-seeking children aged sixteen to eighteen. This means that unaccompanied asylum seeking children, who previously could stay in Norway unless there were adequate reception facilities to return them to, now have to leave Norway on their eighteenth birthday. This article seeks to analyse the human rights consequences of this practice, in light of the UN Convention on the Rights of the Child (CRC).

The UN High Commissioner for Human Rights (UNCHR) has acknowledged that temporary protection may be used outside the context of mass influx, but that the applicability in such situations deserved further reflection. A main purpose of this article is therefore to shed light on one of the areas in which Norwegian law and practice may be improved, and to contribute to a debate on whether this form of temporary protection is an acceptable tool for international protection.

Through an analysis of article 2 (the right to non-discrimination), article 3 (the best interest of the child) and article 6 (the right to development) of the CRC, the article clearly shows that unaccompanied asylum-seeking children aged fifteen to eighteen are in a disadvantaged position in relation to younger children in the same situation. Two cases from the Norwegian Supreme Court held that this differential treatment has a legally justifiable aim, namely to protect other children from ending up in the same situation. However, this article finds that there is not a reasonable relationship between the means employed and the aims sought to be realised. It is therefore questionable whether temporary protection is an acceptable tool for international protection, in the way it is used today for unaccompanied asylum-seeking children in a vulnerable phase of life.

(side 37-47)
av Marit Lomundal Sæther
Sammendrag

Sammendrag

Formålet med artikkelen er å sette søkelys på problematiske sider av norsk sykehjemsdrift i lys av menneskerettslige forpliktelser. Utgangspunktet tas i de menneskerettslige forpliktelsene som er særlig relevante for personer som bor på sykehjem: retten til helse, beskyttelse mot umenneskelig og nedverdigende behandling og vernet om den personlige integriteten. Menneskerettighetene forplikter i tillegg statene til å gjennomføre positive tiltak for å forhindre menneskerettighetsbrudd som for eksempel effektive kontroll- og overprøvingsordninger og tilstrekkelige personalressurser med kompetanse på hvordan sykehjemmene skal drives i tråd med menneskerettslige standarder. Eksempler fra praksis anvendes til å belyse menneskerettslige utfordringer i norske sykehjem. I tillegg skisseres forfatterens oppfatning av nødvendige tiltak for å forhindre menneskerettighetsbrudd.

Nøkkelord: Menneskerettigheter, sykehjem, eldre, EMK, ØSK, helse, personlig integritet, nedverdigende behandling

Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 48-55)
av Helle Holst Langseth
Sammendrag

Sammendrag

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom i september 2014 med sin første uttalelse knyttet til den nye diskrimineringsloven om seksuell orientering. Ombudet konkluderte med at praksisen med å kreve hormonell behandling, diagnose og operasjon (herunder irreversibel sterilisering) som vilkår for å endre juridisk kjønn er diskriminering i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering § 5. I det følgende skal det redegjøres nærmere for grunnlaget for ombudets uttalelse, utviklingen på feltet, og konsekvensen av den nye loven for transpersoners rettsstilling.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon