Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 117-118)
av Hadi Strømmen Lile
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-164)
av Janne Thu Ilstad
Sammendrag

Interesseavveiningen mellom hensynet til barnets beste (og herunder tilknytningen til riket) og innvandringsregulerende hensyn i asylsaker som angår lengeværende barn, har i lang tid vært gjenstand for debatt. I artikkelen undersøkes hvordan både Utlendingsnemnda og søkernes advokater argumenterer innenfor et tvetydig skjønnsrom, der disse to motstridende hensynene trekker i hver sin retning. Hvordan argumenterer Utlendingsnemnda og advokatene for å underbygge sitt standpunkt i saken? Og hvilke overbevisningseffekter har de ulike argumentasjonsteknikkene? Analysen viser at advokatene forsøker å henlede leseren mot helheten i vurderingen av sterke menneskelige hensyn, ved å argumentere for at flere momenter til sammen må føre til at en tillatelse innvilges. Utlendingsnemnda på sin side leder leserens bevissthet mot de enkelte momentene i vurderingen, som hver for seg ikke er tilstrekkelig til at en tillatelse kan innvilges. Samtidig henledes leserens bevissthet mot de innvandringsregulerende hensynene. Konsekvensen blir at det for leseren virker overbevisende at de sistnevnte hensynene må tillegges avgjørende vekt.

Innlegg av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
(side 165-170)
av Camilla Risan, Florentina Grama & Mona Reigstad Dabour
Fast Spalte LDO
(side 171-173)
av Kristel Jüriloo
Sammendrag

I en klagesak mot X kommune konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at kommunen hadde lagt vekt på stereotype holdninger i sine vedtak om brukerstyrt personlig assistanse til en kvinne med cerebral parese.1 Kommunen ga uttrykk for at kvinnens samboer og faren til deres felles datter burde bidra mer med hensyn til hjem og barn, også etter samlivsbruddet. Kvinnen måtte redusere sine aktiviteter i hverdagen for å spare opp timer med praktisk bistand for å kunne delta i livet til sin datter. En forventning om at en samboer til en person med nedsatt funksjonsevne må bidra mer hjemme enn en samboer til en person som ikke har nedsatt funksjonsevne, viser en negativ holdning til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Også mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til et selvstendig og uavhengig liv. De skal ikke bli gjort avhengige av hjelp fra nærstående. Denne og andre stereotype holdninger hadde en innvirkning på utmålingen av antall timer med brukerstyrt personlig assistanse. Etter ombudets vurdering førte dette til at kvinnen ikke fikk oppfylt sin rett til å få individuell tilrettelegging av kommunale tjenester.

(side 174-184)
av Ingrid Egeland Thorsnes
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon