Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 63-65)
av Hadi Strømmen Lile
(side 66-70)
av Merete Havre
Sammendrag

I denne spalten redegjøres det for noe av rettsutviklingen for svakerestilte grupper siden sist nummer.1

Historisk innlegg
(side 71-80)
av Asbjørn Kjønstad
Sammendrag

På 1970-tallet forgikk det en radikalisering av jussen. Det organisatoriske uttrykket for dette var stiftelsen av Rettspolitisk forening i Gamle Festsal 6. juni 1974. I denne artikkelen gjøres det rede for bakgrunnen for stiftelsen av foreningen. Den skulle ikke være rent sosialistisk, men åpen for alle juridiske studenter og kandidater. Under stiftelsesprosessen skrev VGs kriminaljournalist en overdramatisert artikkel, og hensikten var å skape motstand mot det som var i ferd med å vokse fram. I vedtektene ble det inntatt en bestemmelse om at foreningen skulle arbeide for økt innsikt i hvordan jurister fungerer som redskap for den som har politisk og økonomisk makt. Det sentrale var at foreningen skulle arbeide for de svakerestilte gruppene i samfunnet.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 81-104)
av Hadi Strømmen Lile
Sammendrag

Den 13. mai 2014 ble det vedtatt nye bestemmelser i Grunnloven, inkludert en bestemmelse om retten til utdanning (§ 109). Grunnloven § 109 inkluderer en formålsbestemmelse som angir mål for opplæringen. Menneskerettighetsutvalget, som utredet spørsmålet om redigering av Grunnloven, hevdet at opplæringsmålene i § 109 ikke er nye, men i samsvar med kjernen i opplæringslovens formålsparagraf (§ 1-1). Derfor vil den nye Grunnloven heller ikke endre dagens rettstilstand. I denne artikkelen blir denne påstanden problematisert med hensyn til opplæringsmålet om å «fremme respekt for menneskerettighetene». Er dette opplæringsmålet i § 109 sammenfallende med kjernen i opplæringslovens formålsparagraf? Dersom ikke, er dagens rettstilstand i skolen endret?

Fast spalte (LDO)
(side 105-112)
av Marte Bauge
Sammendrag

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)2 er personer under 18 år som kommer alene uten foreldre eller andre omsorgspersoner, og søker asyl i Norge.3 Likestillings- og diskrimineringsombudet har siden oppstart i 2006 behandlet noen, men få saker fra EMA, selv om vi vet at dette er en meget utsatt gruppe for diskriminering. Barn og særlig EMA er i stor grad avhengig av bistand fra andre for å få prøvet sine rettigheter. Et spørsmål er om de i det hele tatt kan klage på egen hånd til ombudet, og om barnas rettssikkerhet ivaretas tilstrekkelig slik klageretten fungerer i dag.

Fast spalte (Gatejuristen)
(side 113-115)
av Kristin Feed
Sammendrag

«Dra heim!» Det er dette svaret ei rekke av Gatejuristen sine klientar får høyre. Kjem ein frå ein annan del av landet til hovudstaden, utan midlar og utan bustad, handlar gjerne møtet med NAV-kontoret om korleis du skal reise heim igjen. Men kva om heim faktisk er her i Oslo, og slettes ikkje der ein, av ulike årsakar, har oppheldt seg den siste tida?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon