Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 1-5)
av Hadi Strømmen Lile
Sammendrag

Velkommen til et nytt nummer av Kritisk Juss. Mitt navn er Hadi Strømmen Lile, og jeg har overtatt redaktørstafettpinnen etter Olaf Halvorsen Rønning. Olaf har gjort en kjempegod jobb, og jeg vil benytte anledningen til å takke ham så mye for hans innsats. Mye kan nevnes, men det er grunn til spesielt å trekke frem Olafs innsats for å få laget fjorårets temanummer om Nils Kristian Sundby. Det var veldig viktig for Kritisk juss-bevegelsen å få til et så godt temanummer som mulig om Nils Kristian Sundby. Olaf bidro her på en fin måte til å belyse bevegelsens arv.

Kritisk juss står overfor flere utfordringer fremover, og det blir spennende å se hva vi får til. Vi har blant annet en klar intensjon om å få tidsskriftet over på nett. Olaf jobbet mye med å få det til. Jeg vil fortsette der han slapp. Redaksjonen er også relativt liten for tiden, men vi er i gang med å rekruttere nye medlemmer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 6-25)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Beiterettighetene på Finnmarkseiendommens grunn utgjør betydelige verdier, og klare regler om hvem som har rett til å nytte beite på et bestemt område, er av vesentlig betydning for så vel jordbruket og reindriften som for en bærekraftig ressursforvaltning.

I denne artikkelen drøftes det hvor langt rettskartleggingsmandatet i finnmarksloven strekker seg når det gjelder utredning av beiterettigheter. For jordbrukets del kan det spørres om mandatet kun omfatter avklaring av prinsipielle og overordnede spørsmål, eller om det også omfatter utredning av beiterettigheter for de enkelte bygder, herunder hvordan denne retten skal utøves med antall beitedyr. Sentralt i drøftingen står spørsmålet om hva som kan anses som avklaring av rettsspørsmål, og hva er samordning av berettiget beitebruk (bruksordning). Det første må antas å ligge innenfor mandatet, mens det siste er naturlig å overlate til andre organer. Gjennom dette er artikkelen ment å være et bidrag til å avklare innholdet i rettskartleggingsmandatet og dermed Finnmarkskommisjonens oppgaver.

Vitenskapelig publikasjon
(side 26-51)
av Hans Morten Haugen
Sammendrag

It is a common allegation that Internet access is a human right, and this is reflected in media reports. The most explicit basis is found in the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD). Acknowledging that private actors are essential in providing Internet services, the CRPD Article 21(c) explicitly urges them to provide information and services in accessible and usable formats. It is not usual for human rights treaties to specify the role of private actors with such explicit wording. A review of relevant international law sources, including the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR) and the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ICESCR), finds that there is no basis in international law for stating that Internet access is a human right. On the other hand, rights and obligations relating to Internet access and accessibility are clearly outlined in the CRPD, indicating that access to the Internet is a human right – with corresponding State obligations – for persons with disabilities. The article then identifies States’ compliance with its CRPD obligations in the realm of the Internet, and finds significant weaknesses in public policies, but the adoption of a treaty on copyright exceptions applying to use by persons with disabilities is a positive recent development.

Convention on the Rights of Persons with Disabilities, International Telecommunications Union, right to enjoy the benefit of scientific progress, universal access, Web Content Accessibility Guidelines

Vitenskapelig publikasjon
(side 26-51)
av Hans Morten Haugen
Sammendrag

It is a common allegation that Internet access is a human right, and this is reflected in media reports. The most explicit basis is found in the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD). Acknowledging that private actors are essential in providing Internet services, the CRPD Article 21(c) explicitly urges them to provide information and services in accessible and usable formats. It is not usual for human rights treaties to specify the role of private actors with such explicit wording. A review of relevant international law sources, including the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR) and the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ICESCR), finds that there is no basis in international law for stating that Internet access is a human right. On the other hand, rights and obligations relating to Internet access and accessibility are clearly outlined in the CRPD, indicating that access to the Internet is a human right – with corresponding State obligations – for persons with disabilities. The article then identifies States’ compliance with its CRPD obligations in the realm of the Internet, and finds significant weaknesses in public policies, but the adoption of a treaty on copyright exceptions applying to use by persons with disabilities is a positive recent development.

Convention on the Rights of Persons with Disabilities, International Telecommunications Union, right to enjoy the benefit of scientific progress, universal access, Web Content Accessibility Guidelines

(side 52-57)
av Hege Aakre
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon