Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikkel
Isolasjon i skandinaviske fengsler
Skandinavisk praksis og etableringen av et skandinavisk isolasjonsnettverk
(side 170-191)
av Peter Scharff Smith, Thomas Horn, Johannes F. Nilsen & Marte Rua
Innlegg
(side 192-196)
av Birgitte Magnus Weyde
Artikkel
(side 197-212)
av Heidi Augestad Opsahl
Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
Fast spalte – Gatejuristen
(side 223-228)
av Hege Levin
Sammendrag

Gatejuristen blir jevnlig oppsøkt av klienter som er blitt bortvist av politiet fra Oslo sentrum. Vi har bedt Oslo politidistrikt om begrunnelse for bortvisningene i hver enkelt sak. Vi har fått skriftlige tilbakemeldinger om at bortvisningene har skjedd på bakgrunn av mistanke om kjøp eller salg av narkotika, eller mistanke om et ønske om å kjøpe narkotika. Vi har også blitt oppsøkt av klienter som er blitt bortvist på bakgrunn av å ha lovlig forskrevne medisiner på seg. Hva den konkrete mistanken har bestått i, fremgår sjelden av svarbrevene.

Oslo politidistrikt foretar normalt ikke ransaking før bortvisningene. Dette medfører at politiet i de sakene vi har bedt om innsyn i, verken kan vise til beslag av penger eller narkotika som grunnlag for at bortvisningene har skjedd i forbindelse med kjøp eller salg av narkotika.

(side 229-233)
av Ingvild Vågnes Johansen
Sammendrag

Det er i rettspraksis lagt til grunn at politiet, innenfor visse grenser, kan benytte provokasjon som etterforskningsmetode for å avdekke straffbare handlinger og skaffe bevis for å kunne domfelle. I grensedragningen av om vilkårene er oppfylt, vil det overordnede spørsmål være om prosessen har vært hensynsfull og tillitvekkende, og gjennomført på en slik måte at den fremmer rettssikkerhet. En sentral rettspolitisk diskusjon vedrørende politiprovokasjon er spørsmålet om metoden bør reguleres ved lovgivning. Spørsmålet ble tatt opp allerede ved forberedelsen av straffeprosessloven,2 og har senere vært gjenstand for diskusjon i en rekke forarbeider. Holdningen har stort sett vært den samme; man har sagt seg fornøyd med dagens ulovfestede ordning, men samtidig ytret et ønske om å «holde spørsmålet om lovregulering under oppsikt». 3 I 2004 tok man imidlertid til orde for en lovregulering av metoden. Årsakene til dette var flere og sammensatte, men viktigst var at man anså det som «betenkelig at de sentrale vilkår for å benytte en metode som innebærer at politiet i prinsippet utfører straffbar medvirkning, er ulovfestet», jamfør NOU 2004: 6 Mellom effektivitet og personvern (Politimetoder i forebyggende øyemed) side 198. I dag, nesten ti år senere, er det likevel ikke gjort noe for å få i stand en lovregulering av metoden. Er vi tjent med slik passivitet? For bedre å kunne kartlegge betydningen av en eventuell lovregulering av metoden vil det i det følgende ses nærmere på de mest sentrale argumentene for og de vesentligste innvendingene mot lovfesting av politiprovokasjon.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon