Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Dagens kredittlovgivning fremmer sosiale problemer

Usikret kreditt er i dag lett tilgjengelig for folk flest, og gis ofte ukritisk i stort omfang. De siste årene har det vært en økning i antall personer som søker gjeldsforhandlinger,2 og dette er en utvikling det er grunn til å se med bekymring på. I forbindelse med utarbeidelsen av Gatejuristens dokumentasjonsrapport for perioden 2008–2010 er det registrert en rekke tilfeller hvorrusavhengige har fått innvilget kreditt av kredittselskap, og som følge av dette pådratt seg svært høy forbruksgjeld.

Det følger av finansavtaleloven § 47 at kredittgiver plikter å fraråde en forbruker å ta opp kreditt dersom økonomisk evne eller andre forhold tilsier at man alvorlig må overveie å avstå fra å ta opp lånet. Bestemmelsen er tatt inn i loven som følge av et EU-direktiv, og pålegger kredittgiver å foreta en forsvarlig kredittvurdering av forbrukeren. Hovedformålet med bestemmelsen er å forhindre at en låntaker tar opp lån som han sannsynligvis ikke vil makte å betjene på vanlig måte.3 Ettersom stadig flere sliter med stor og uhåndterbar kredittgjeld i Norge, tilsier dette at bestemmelsen ikke virker etter sin hensikt.

Gatejuristen opplever ofte at våre klienter tar kontakt fordi de i løpet av kort tid har opparbeidet seg en omfattende kredittgjeld. De forteller om kredittselskaper som innvilger tusenvis av kroner i kreditt uten noen form for bakgrunnssjekk av søkeren. Heller ikke noen særlige krav til framleggelse av dokumentasjon på inntekter og gjeld blir stilt til kredittsøker. Etter finansavtaleloven § 46b har kredittgiveren kun en plikt til å vurdere søkerens kredittverdighet på grunnlag av «fyllestgjørende opplysninger innhentet hos forbru-keren og om nødvendig fra relevant database». Kredittselskapene står med andre ord nokså fritt i sin undersøkelse av søkeren. I dag er kredittundersøkelsen som regel kun basert på en vurdering av søkers egne opplysninger, selvangivelsen, og eventuelle betalingsanmerkninger, og det sier seg selv at dettegjør det vanskelig å vurdere søkerens totale gjeldssituasjon. Selve undersøkelsen av betalingsanmerkninger er også varierende. Noen aktører legger atskillig vekt på slike opplysninger, mens andre mer eller mindre overser dem. Videre vil det kunne ta lang tid fra en betalingsforpliktelse er misligholdt, tildet i det hele tatt blir registrert en betalingsanmerkning på vedkommende. Dermed vil ikke kredittselskapenes undersøkelse kunne fange opp de tilfeller hvor personer tar opp store kredittlån i løpet av et relativt kort tidsrom.

Rusavhengige vil ofte være i en svært sårbar situasjon, og har tidvis et sterkt behov for å finansiere rusbruken på en rask og lettvint måte. Det er gjerne tale om personer som allerede har en omfattende kredittgjeld, og somer ute av stand til å nedbetale gjelden i overskuelig framtid. De er dermed et lett bytte for kredittselskaper som lever av høye renter. Når rusavhengige tar opp kredittgjeld for å finansiere rusbruk eller betale allerede eksisterende gjeld, fører dette igjen til at det blir vanskeligere å komme til en løsning med kreditorene, ettersom gjelden da som regel vil bli regnet som nystiftet. I disse tilfellene vil kreditorene både være mer tilbakeholdne med å ettergi gjeld, og akseptere nedbetalingsordninger med lave månedlige innbetalinger og betalingsutsettelser. Det samme problemet oppstår dersom man ønsker å søke omen frivillig gjeldsordning via namsfogden. Det følger av gjeldsordningsloven § 1-4 annet ledd bokstav a at gjeldsforhandlinger som hovedregel skal nektes dersom størstedelen av gjelden nylig er stiftet. Begrunnelsen for denne regelen er først og fremst at det vil kunne virke støtende overfor nye kreditorer dersom kravet skal kunne inngå i en gjeldsordning like etter at lånet er tatt opp. Det er ingen tvil om at en ordning hvor nye krav innlemmes i en gjeldsordning, vil kunne virke svært urimelig overfor en godtroende kreditor. Imidlertid kan en endring av denne regelen gjøre at kredittselskaper kanskje blir mer restriktive i sin utlånspraksis. Situasjonen for den gjeldstyngede slik regelverket er i dag, er at man må vente til gjelden både blir stor nok og gammel nok før man kan søke om gjeldsforhandlinger via det offentlige. Dette er en løsning som verken kommer kreditor, debitor eller det offentlige til gode ettersom stadige forliksklager og utleggsforretninger krever både tid og ressurser fra alle involverte parter.

Som man kan se av det ovennevnte, er dagens kredittgivningspraksis svært uheldig, og rammer ofte de svakeste hardest. Som en konsekvens av dette har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med ulike modeller for registrering av gjeld. Opprettelsen av et nasjonalt gjeldsregister har vært diskutert i flere år, men personvernhensyn har tidligere satt en effektiv stopper for dette. Datatilsynet har naturlig nok vært skeptisk til en slik lagring av personopplysninger. Skeptikerne har samtidig stilt spørsmål ved om opprettelsen av et slikt register i det hele tatt vil forebygge gjeldsproblemer. Faktum er likevel at mange av dem som i dag rammes av gjeldsproblemer, har små muligheter til å komme seg ut av vanskelighetene. Det må derfor være lov til å håpe at denne arbeidsgruppen kan komme fram til en løsning som både ivaretar hensynet til personvern og hensynet til å finne en effektiv måte å regulere kredittgivningspraksisen. Forbrukerrådet har blant annet tatt til orde for at det er forbrukeren selv som eier rettighetene til informasjonen. Dette kan innebære at det for eksempel kun er forbrukeren som har mulighet til å foreta søket, eller at forbrukeren må gi tillatelse til kredittyter til å foreta et engangsoppslag i registeret.4 Et annet tiltak for å få bedre regulert dagens kredittgivningspraksis kan være at det stilles strengere dokumentasjonskrav til kredittsøkeren. Dette kan for eksempel skje ved at det stilles krav om at kredittsøkeren må fremskaffe en fullstendig oversikt over inntekt og gjeld, slik at kredittgiver kan foreta en grundig vurdering av søkeren. Forbrukerrådet har samtidig tatt til orde for at forbrukeren og långiveren må dele inkassokostnadene, noe som kan bidra til at långiverne blir mer restriktive i sin utlånspraksis, og vil vurdere søkeren nøyere enn i dag.5

Følgene av en uhåndterbar kredittgjeld er mange, men dersom all inntekt utover det som er helt nødvendig for å overleve, skal gå til å nedbetale gjeld, er det klart at motivasjonen til å arbeide blir betraktelig redusert. En slik situasjon vil ha betydning både for den enkeltes rehabilitering og for de samfunnsøkonomiske konsekvenser det har at folk ikke er motivert for å arbeide. Det bør dermed komme på plass løsninger som motvirker den uansvarlige praksisen som i dag føres i mange kredittselskaper. Dette kan for eksempel være i form av innføring av et gjeldsregister, eller at det stilles strengere dokumentasjonskrav til kredittsøkeren. I dag har man et regelverk som fremmer sosiale problemer, og som ikke verner sårbare forbrukere i tilstrekkelig grad.6

1Jørgen Markus Jørgensen jobber til daglig som jurist hos Gatejuristen i Oslo.
2Ifølge tall fra Oslo byfogdembete per 31.10.2012.
3NOU 2007: 5 s. 24.
4Jensen, Jorge, «En fremtid med kreditt og gjeldsregister» (2012). http://www.forbrukerradet.no/annet/blogg/finans/en-fremtid-med-kreditt-og-gjeldsregister (sitert 24.11.12).
5Ibid.
6På bakgrunn av det store antallet saker som Gatejuristen får inn knyttet til kredittgjeld, vurderes nå behovet for å starte et nytt prosjekt kalt «Økonomene i Gatejuristen». Arbeidet vil innebære at økonomer, som frivillige eller ansatte, yter gjeldsrådgivning til klienter som er i ferd med å pådra seg en uhåndterbar kredittgjeld, som et supplement til den offentlige gjeldsrådgivningen i NAV.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon