Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 139-157)
av Christoffer C. Eriksen
Vitenskapelig publikasjon
(side 158-180)
av Anders Løvlie
Vitenskapelig publikasjon
(side 181-203)
av Inger-Johanne Sand
Sammendrag

Hva er rettssosiologi og rettssosiologisk teori i dag? Hva er rettssosiologiens rolle innenfor rettsvitenskap i dens brede forstand? Dette er spørsmål som har vært besvart på ulike måter i den moderne rettens tid, avhengig av rettens utvikling over tid og de mer konkrete relasjoner mellom rett og samfunn. De har også vært besvart på ulike måter i ulike land og ulike rettskulturer. Samtidig har det også vært en sterk internasjonal diskusjon om rettssosiologisk teori og hva slags rolle den bør spille i rettsvitenskapen. I vår tid ekspanderer retten til nær sagt de aller fleste områder av samfunnet. Retten internasjonaliseres også på svært mange felt, med både felles traktater og lovgivning og med internasjonale domstoler. Rettens aktuelle utvikling kan være et godt utgangspunkt for noen refleksjoner over hvordan rettssosiologisk teori og forskning har utviklet seg internasjonalt, i Norden og i Norge. Artikkelens hovedtese er at det i dag, mer enn noen gang, med rettens ekspansjon er behov for en betydelig variasjon av rettssosiologisk teori, slik at rettssosiologisk forskning kan bidra til å synliggjøre rettens variasjoner og dens mange ulike oppgaver i samfunnet.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 223-243)
av Alf Petter Høgberg & Henriette N. Tøssebro
Fast spalte – Gatejuristen
(side 244-247)
av Line Seglem Larsen
Sammendrag

I sin rapport «Rett for alle?» konkluderer professor Knut Papendorf med at stadig mer rettsliggjøring av samfunnet gjør det særlig vanskelig for resursfattige personer å nå frem i rettssystemet.2 I tillegg til dårligere tilgang til rettsapparatet er manglende resurser ofte sammenfallende med manglende kunnskap om ens rettigheter. Som eksempel på løsning viser Papendorf blant annet til landsdekkende oppsøkende rettshjelp, etter modell av for eksempel Gatejuristen.

Gatejuristen har siden 2005 tilbudt gratis juridisk bistand til personer med rusproblemer. Bakgrunnen for oppstart var den erfaring at tradisjonell rettshjelp ikke nådde frem til vår målgruppe, og at det ikke fantes tilstrekkelige mekanismer for å sikre dem de rettighetene de har krav på. Ved oppstart hadde Gatejuristen stor hjelp fra Juss-Buss, og vi bygget i stor grad modellen på deres erfaringer og blant annet Jon T. Johnsens veiledning for medarbeidere i Juss-Buss.3

I løpet av disse årene har saksantallet vokst betydelig; bare fra 2010 til 2011 har vi hatt en økning på 30 % i antall saker. Gatejuristen ser derfor et stadig behov for å videreutvikle vår modell, for å nå flere, og yte tjenester av god kvalitet. I dette innlegget vil vi redegjøre for noen av de utfordringene vi fortsatt står overfor, og hvilke løsninger vi foreløpig har kommet frem til.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 248-260)
av Guri Hestflått Gabrielsen
Sammendrag

FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006 medfører at kravene til hva som anerkjennes som legitime grunner til å forskjellsbehandle personer med nedsatt funksjonsevne, herunder personer med alvorlige psykiske lidelser, er blitt skjerpet. CRPD ble signert av Norge i 2007. Forslag til ratifikasjon av konvensjonen ble godkjent i statsråd 11. mai 2012.2 Etter regjeringens forslag skal konvensjonen ratifiseres i 2013 etter vergemålslovens ikrafttreden.3 Regjeringen foreslår at LDO skal ha tilsynsansvaret for CRPD-konvensjonen.4

Det er bred politisk enighet om behovet for å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang overfor personer med psykiske lidelser i Norge.5 Likevel tilsier blant annet den store geografiske variasjonen i bruken av tvang at personer med psykiske lidelser er særlig utsatt for tvang som ikke oppfyller de menneskerettslige kravene til nødvendighet og forholdsmessighet. For LDO er det særlig sentralt at det blir satt søkelys på hjemlene for, og bruken av, tvang i psykisk helsevern i et diskrimineringsperspektiv.

Med utgangspunkt i det tilsynsansvaret LDO er tiltenkt når det gjelder CRPD-konvensjonen, reiser LDO spørsmål ved om NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet (Paulsrudutvalget) fremmer forslag som går langt nok i å likestille vilkårene for tvang innenfor psykisk helsevern med det som gjelder for somatiske helsetjenester.

Peer reviewed article
(side 288-294)
av Bård Sverre Tuseth
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon