Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 81-87)
av Lene Løvdal
Sammendrag

I år snakkes det mye om likestilling. Fra å føle oss som verdensmestre er det flere ting på gang som tydeliggjør at det fortsatt gjenstår mye. Skjeie-utvalget kom med første del av utredningen sin, Struktur for likestilling, mot slutten av fjoråret, hvor de blant annet konkluderer med at vi mangler et effektivt apparat for å fremme likestilling og følge opp ulike offentlige etaters arbeid med dette. Ting «mainstreames» bort. 16. februar ble Norge eksaminert av FNs kvinnediskrimineringskomité, og komitémedlemmene uttrykte blant annet overraskelse over at norsk lovgivning med hensyn til økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd er så utdatert. Likevel er det stor uenighet om hvor «flinke» vi er i Norge. Mange mener at vi har oppnådd likestilling, og at du bare har deg selv å takke hvis du kommer dårlig ut av en skilsmisse, jobber deltid og ender opp som minstepensjonist. Men hva er egentlig diskriminering? Og hva er likestilling? Hvilke utfordringer har vi i dag, og hva bør gjøres med dem? Hvilken rolle har jussen i arbeidet for likestilling?

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 88-107)
av Tor Aamodt Wigum
Sammendrag

Denne artikkelen drøfter hvorvidt Norge kan innføre et forbud mot klesplaggene burka og niqab i det offentlige rom. Det problematiseres hvorvidt hensynet til kvinners likestilling og integrering kan rettferdiggjøre et slikt forbud. Konklusjonen er at et norsk burka-forbud i hele det offentlige rom vil være i strid med religionsfriheten etter EMK artikkel 9.

Innlegg
(side 108-115)
av Arne Randers-Pehrson
Sammendrag

Loven som ensidig forbyr kjøp av seksuelle tjenester, trådte i kraft 1.1.2009. Den er omdiskutert og reiser flere viktige prinsipielle spørsmål. Det som etter hvert er kalt «den skandinaviske modellen», er også av interesse for andre land som skal velge strategier for legalkontroll av prostitusjon. Innlegget belyser hvordan loven ble til, hvorledes håndhevelsen oppleves av dem som selger, og en del paradokser i forholdet mellom mål og effekt. Videre diskuteres lovgivningen i et rettsliggjøringsperspektiv.

(side 116-117)
av Kristine Hagtvedt Holte
Fast spalte – Gatejuristen
(side 118-127)
av Charlotte Bayegan-Harlem
Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 128-135)
av Helene Jesnes
Sammendrag

Saker om seksuell trakassering håndheves av domstolene, jf. likestillingsloven § 8a femte ledd. Så langt det er funnet, har domstolene kun behandlet fem saker om seksuell trakassering.2 Levekårsundersøkelsen av 2009, henvendelser til ombudet, og saker i mediene tyder derimot på at mange opplever seksuell trakassering både i og utenfor arbeidslivet.3 Likestillings- og diskrimineringsombudet leverte i begynnelsen av januar 2012 sin supplerende rapport til FNs kvinnekomité om hva ombudet mener er de alvorligste manglene i norsk likestillingsarbeid.4 To av temaene ombudet spilte inn, er at det ikke er etablert et lavterskeltilbud for klager på seksuell trakassering, og at diskrimineringsvernet ikke er effektivt på grunn av manglende sanksjonsmuligheter. FNs kvinnekomité har i sine «Concluding Observations» av 2. mars 2012 anbefalt norske myndigheter å styrke ombudets kompetanse, samt vurdere om ombudet og nemnda skal få kompetanse til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering.5

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon