Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 217-218)
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 219-242)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Grunnloven § 110 a pålegger staten å legge forholdene til rette for at samene kan sikre sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, noe Domstolkommisjonen kom til at stilte krav til dommerne og domstolene. Det ledet til at Indre Finnmark tingrett ble opprettet i 2004, med et spesielt ansvar for å ivareta hensynet til samisk språk, kultur og sedvanerett. Praksis, særlig fra ankeinstansene, synes likevel å vise at påstander grunnet i samisk sedvanerett i liten grad fører fram der de strider mot norsk rett.

Problemstillingen for denne artikkelen er å undersøke hva forpliktelsene til å ivareta hensynet til samisk rettskultur innebærer, herunder i hvilken grad disse overholdes i dag. Det drøftes også hva som eventuelt kan gjøres for bedre å oppfylle disse forpliktelsene.

De nylig framsatte forslagene til en arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen for å utrede «den samiske dimensjonen i rettsvesenet» belyses og nyttes aktivt i drøftingen.

Artikkel
(side 243-251)
av Sonja Kujanpää
Sammendrag

Artikkelen tar for seg hvilke rettigheter såkalte irregulære immigranter har til velferdsrettigheter, særlig økonomisk sosialhjelp, etter ulike internasjonale konvensjoner. Forfatteren foretar en bred gjennomgang av både globale og regionale konvensjoner. Flere ulike innfallsvinkler benyttes for å analysere reglene, blant annet et ikke-diskrimineringsperspektiv og et barneperspektiv. Artikkelen konkluderer med at irregulære immigranter har en klar rett til ulike velferdsytelser, men omfanget av ytelsene de har krav på kan ofte være uklart.

Innlegg
(side 259-261)
av Lars-Jonas Nygard
Fast spalte – Gatejuristen
Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 267-273)
av Hanne Cecilie Frøland & Helene Jesnes
Sammendrag

Europarådet vedtok vikarbyrådirektivet2 19. november 2008. Norge vurderer spørsmålet om implementering av direktivet.

I to saker om diskriminering på grunn av graviditet av innleide arbeidstakere konkluderte ombudet med at oppdragsgiver brøt likestillingsloven ved å si opp oppdragsavtalen.3 Medvirkningsansvaret ble vurdert i den ene saken, og ombudet fant at vikarbyrået hadde medvirket til brudd på likestillingsloven. Sakene ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda,4 som omgjorde ombudets konklusjoner.

I denne artikkelen vil vi ta opp spørsmålet om diskrimineringsvernet for innleide gravide arbeidstakere er for svakt eller uklart. I tillegg vil vi se på om vikarbyrådirektivet kan bidra til å tydeliggjøre diskrimineringsvernet for innleide gravide arbeidstakere, og om det er behov for et tydeligere vern gjennom lovfesting.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon