Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 155-177)
av Elisabeth Gording Stang
Sammendrag

Artikkelen omhandler forholdet mellom voldsbegrepet i barneloven § 30 og det strafferettslige vernet mot kroppskrenkelser i straffeloven av 2005 § 271, og mot hensynsløs atferd i straffeloven § 266.2 Det diskuteres om det er, og bør være, sammenfall mellom det sivilrettslige og det strafferettslige vernet mot fysisk og psykisk vold mot barn.

Vitenskapelig publikasjon
(side 178-189)
av Anette Stegegjerdet Norberg
Sammendrag

Artikkelen omhandlar den passive forelderen sitt ansvar der den andre forelderen utøver vald og overgrep mot barnet. Forfattaren analyserer føreliggjande rettspraksis og teori, og stiller ut frå dette opp eit rettsleg vurderingstema for straffansvar på området. Konklusjonen er at det i gjeldande rett ligg eit langt større potensial i å straffa forelderen for passivitet enn det omfanget av rettspraksis tilseier.

Innlegg
(side 190-198)
av Bente Mostad Tjugum
Fast spalte – likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 199-210)
av Anne Jorun Bolken Ballangrud
Sammendrag

Debatten som har oppstått i kjølvannet av Oslo politidistrikts rapport Voldtekt i den globale byen, har igjen satt holdninger til voldtekt og voldtektsofre på dagsordenen. Ifølge rapporten har nettpornogenerasjonen og deres fest- og seksualkultur ført til endringer i anmeldte voldtekter. Resultatet er at diskusjonen om ekte og uekte voldtekter og verdige og uverdige ofre atter en gang preger debatten om voldtekt.

Våren 2012 skal Norge på nytt eksamineres av FNs kvinnekomité. I den forbindelse leverer Likestillings- og diskrimineringsombudet en supplerende rapport til komiteen. En av ombudets hovedbekymringer i rapporten er hvordan stereotypier om voldtekt og voldtektsofre kan påvirke rettsvernet til kvinner, og at norske myndigheter i for liten grad har tatt tak i et av de største hinder for full likestilling, nemlig stereotypier og fordommer. I denne artikkelen redegjør jeg for hvordan stereotypier kan være skadelig for den rettslige behandlingen av voldtektssaker. Artikkelen har et særlig fokus på voldtekter som ikke omfatter vold og trusler (voldtekter etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b).

Fast spalte – Gatejuristen
(side 211-216)
av Anne Kobbe
Sammendrag

Mange av Gatejuristens klienter er eller har vært i en livssituasjon som gjør dem særlig utsatt for voldsforbrytelser. I de fleste av disse sakene har våre klienter ikke mottatt noen erstatning for verken det økonomiske tapet eller for tort og svie. Dette skyldes, i all hovedsak, at skadevolder ikke er søkegod eller at våre klienter ikke har maktet å forfølge saken hos politi og rettsvesen. Voldsoffererstatningsordningen er derfor, sammen med andre offentlige vederlagsordninger, svært viktig for mange av våre klienter. I dette innlegget har vi forsøkt å sette fokus på deler av ordningen som ikke fungerer optimalt, og som vi oppfatter at ikke er i tråd med de hensyn som den er tuftet på.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon