Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 87-91)
av Cecilie Schjatvet
Fagfellevurdert artikkel
Å leve er også å bo
Norske boutgifter – i overensstemmelse med retten til bolig?
Vitenskapelig publikasjon
(side 92-119)
av Malcolm Langford & Johannes Nilsen
Sammendrag

Norge regnes av mange som et av verdens beste land å leve i, med jevnlige topp-plasseringer på FNs utviklingsindeks (HDI). Til tross for et høyt utviklet velferdssystem er en sentral sektor blitt gjenstand for sterk kritikk de seneste årene: Den norske boligpolitikken har blitt beskrevet som «velferdsstatens vaklende pilar». En betydelig andel av Norges befolkning bruker en uforholdsmessig stor del av inntekten sin på boligutgifter. Denne artikkelen vurderer Norges gjeldende boligpolitikk i lys av retten til en rimelig bolig slik den kommer til uttrykk i Den reviderte europeiske sosialpakt, en traktat Norge ratifiserte i 2001.

Å leve er også å bo
Norske boutgifter – i overensstemmelse med retten til bolig?
Vitenskapelig publikasjon
(side 92-119)
av Malcolm Langford & Johannes Nilsen
Sammendrag

Norge regnes av mange som et av verdens beste land å leve i, med jevnlige topp-plasseringer på FNs utviklingsindeks (HDI). Til tross for et høyt utviklet velferdssystem er en sentral sektor blitt gjenstand for sterk kritikk de seneste årene: Den norske boligpolitikken har blitt beskrevet som «velferdsstatens vaklende pilar». En betydelig andel av Norges befolkning bruker en uforholdsmessig stor del av inntekten sin på boligutgifter. Denne artikkelen vurderer Norges gjeldende boligpolitikk i lys av retten til en rimelig bolig slik den kommer til uttrykk i Den reviderte europeiske sosialpakt, en traktat Norge ratifiserte i 2001.

Essay
(side 120-130)
av Thomas Ugelvik
Sammendrag

8. april 2010 åpnet nye Halden fengsel. Verdens mest moderne, mest humane, mest effektive fengsel, et utstillingsvindu for norsk justissektor, en sosialdemokratisk triumf. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kritikerne mener at flatskjermfjernsyn og flislagt bad på hver celle gjør at den nyåpnede institusjonen minner om et femstjerners hotell for mordere og voldtektsmenn. Når er et fengsel som et hotell? På hvilke måter minner hoteller om fengsler? Og hva skjer om man sammenligner?

Bokanmeldelse
(side 131-136)
av Lisbeth Fullu Skyberg
Sammendrag

På bakgrunn av sin doktoravhandling har Lars-Jonas Nygard skrevet boka Juryen for fall. Boka er en rettspolitisk framstilling som går langt i å antyde at lekmannselementet i retten truer rettssikkerheten når det er organisert som jury. Nygard er redd for at jurymedlemmene lar magefølelsen råde, og at beslutningene er preget av manglende rasjonalitet. Problemstillingene er interessante og rettspolitisk aktuelle. Datagrunnlaget er stort, men argumentasjonen ikke solid nok til å bære konklusjonene.

Innlegg
(side 137-140)
av Maria Bergram Aas
Sammendrag

FNs barnekonvensjon (BK) har i flere år og helt uavhengig av menneskerettighetsloven vært gjeldende med forrang på utlendingsfeltet.2 Tidsperspektivet tatt i betraktning skulle en derfor tro at den praktiske inkorporering av disse rettighetene hadde kommet langt her. Selv om vi de senere år har sett en utvikling i rettspraksis hvor uttalelser fra FNs barnekomité har fått en annen og vektigere posisjon i norsk rettskildelære, er det fremdeles forstemmende hvor svak gjennomslagskraft BK har fått på utlendingsfeltet.3 Det er derfor stort behov for en klageordning knyttet til konvensjonen.

Fast spalte – Gatejuristen
(side 141-145)
av Trond Liu Skaug
Sammendrag

Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika ble presentert i slutten av 2010, og inneholdt mange konkrete forslag til hvordan behandlingstilbudet til rusavhengige kan forbedres. Samtidig som regjeringen skal behandle Stoltenbergutvalgets forslag, skal den også behandle forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov. Forslaget til helse- og omsorgslov setter imidlertid opp rammer som gjør det vanskelig å gjennomføre enkelte av Stoltenbergutvalgets forslag.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 146-151)
av Serap Helin Hartwig
Sammendrag

I forarbeidene til diskrimineringsloven fastslo departementet at språk bør nevnes særskilt som diskrimineringsgrunnlag i loven. Det ble også påpekt at språk brukes i internasjonale konvensjoner og i samsvar med lovens øvrige diskrimineringsgrunnlag2 Dette var også støttet av mange høringsinstanser. På denne bakgrunn ble forbudet mot diskriminering på grunn av språk eksplisitt nevnt i diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2006.3

Lovutvalget for ny felles diskrimineringslov (Graver-utvalget)4 har nå foreslått endringer når det gjelder hvilke diskrimineringsgrunnlag som skal nevnes eksplisitt i lovteksten. Det foreslås blant annet at språk, som er markør av etnisitet, skal tas ut av loven og innfortolkes i begrepet «etnisitet».5 Ombudet er ikke enig i dette og stiller seg undrende til lovutvalgets forespeiling om at hensynene som gjorde seg gjeldende i beslutningen om å synliggjøre språk som diskrimineringsgrunnlag, er blitt utvisket. Ombudet mottar en rekke henvendelser fra personer som mener seg diskriminert på grunn av språk. Ombudets erfaringer illustrerer at arbeidsgivere og rekrutteringsselskaper er lite bevisst hvor grensen for saklig og usaklig språkkrav går, både i forbindelse med utlysning og ansettelse. At språk forblir eksplisitt nevnt i lovteksten, styrker vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon