Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-31)
av Camilla Lied
Sammendrag

Denne artikkelen er bygd på empiri fra et ph.d.-prosjekt om gatejuss som per januar 2011 er under bedømmelse. Prosjektet er tilknytta et større prosjekt omhandlende rettsliggjøring.2 Det har lenge vært et kjent rettssosiologisk utgangspunkt at utsatte og marginaliserte grupper ofte har problemer med å ta i bruk tradisjonelle rettshjelpstilbud. Rusavhengige på gateplan er et eksempel på ei gruppe som har stort behov for rettshjelp, men der mange er avhengige av en type hjelp som fungerer på en annen måte enn tradisjonell rettshjelp. Mange i målgruppa har stort behov for et slikt tilbud og denne typen alternativ rettshjelp, og på dette grunnlag eksisterer gatejussen. En gatejurist kan fungere som en alliert, vaktbikkje og diplomat på gatas folk sine vegne, og kan gjennom sitt arbeid kanskje bevirke endringer for rusavhengige på gateplan. I denne artikkelen er hovedtyngden lagt på diplomatfunksjonen gatejussen kan ha når det gjelder arbeid på vegne av målgruppa. Selv om arbeidsmåtene er ulike i Oslo og København, er klientene sine livsvilkår, behov og erfaringer ganske likearta. Det er denne likheten som får hovedrolla i det følgende.

Tale
(side 32-48)
av Merete Smith, Jannicke Naustdal & Øyvind Precht-Jensen
Sammendrag

Årets tema for Advokatforeningens årstale er frihetsberøvelsen som skjer fra pågripelse til saken behandles av domstolen. I Norge settes mennesker daglig i politiarrest. Kritikk fra internasjonale menneskerettsorganer viser at norske myndigheter ikke oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser på en god nok måte. Til tross for kritikken har Norge i stor grad unnlatt å etterkomme anbefalingene som er gitt av FN og Europarådet. Regelverket vi har, brytes daglig. I årets tale vil vi i første rekke sette søkelyset på regler og praksis for pågripelse og politiarrest. Vi vil også peke på kritikkverdige sider ved dagens bruk av varetekt overfor barn. Advokatforeningen vil også foreslå tiltak vi mener er nødvendig.

Essay
(side 49-61)
av Thomas Horn
Sammendrag

Avgjørelser om varetektsfengsling og isolasjon er fremtidsrettede vurderinger knyttet til risiko og fare. Essayet prøver å utforske hvordan varetektssaker kan preges av ubevisste tenkesett og perspektiver. Økt bevissthet om dette kan danne grunnlag for bedre avgjørelser og bedre lovregler. Aksept av usikkerhet synes å være en grunnleggende forutsetning for balanserte avgjørelser, der fareperspektivet ikke blir overstyrende. Det er et problem at risikovurderinger ofte skjer på et helt abstrakt plan. Konkretisering av objektiv risiko er derfor vesentlig for å motvirke at dominerende perspektiver og tilvante tenkesett i praksis får stilling som sannheter a priori. Fokus bør heller ikke bare rettes mot risiko, men også på om det er nødvendig å reagere på risikoen. Det konkrete behovet for inngrepet bør derfor være en integrert og likestilt del av vurderingen.

Innlegg
(side 62-68)
av Øystein Block
Sammendrag

Artikkelen handler om hvordan strategisk sakførsel kan brukes som en metode for politisk påvirkning. Artikkelen tar sikte på å gi en kort presentasjon av hva strategisk sakførsel er, illustrert gjennom eksempler fra en britisk menneskerettighetsorganisasjon, samt å se om strategisk sakførsel forekommer i Norge.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 69-79)
av Anne Jorun Bolken Ballangrud & Cathrine Sørlie
Sammendrag

Likestillingsloven2 forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn, herunder graviditet og foreldrepermisjon. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda håndhever loven ved siden av domstolene. Hvert år mottar ombudet en rekke saker som gjelder forskjellsbehandling på grunn av graviditet og foreldrepermisjon ved ansettelse i midlertidige stillinger. En del av henvendelsene kommer fra kvinnelige turnuskandidater, leger i spesialisering og andre kvinner som er midlertidig ansatt i helsesektoren.

Helsedirektoratet foreslår nå å erstatte turnustjenesten for leger med en toårig midlertidig nybegynnerstilling.3 Det synes som om Helsedirektoratet tror de likestillingsmessige utfordringene forsvinner når midlertidige stillinger erstatter turnusordningen. Ombudets klagesaker, spesielt innenfor helsesektoren, viser at diskrimineringen i arbeidslivet er betydelig, ikke minst når det gjelder tilsetting i midlertidige stillinger. Selv om dagens turnusordning har visse ulemper, har den også fordeler når det gjelder å hindre forskjellsbehandling. Ombudet er bekymret for at midlertidige nybegynnerstillinger vil føre til forskjellsbehandling av gravide kvinner som trenger praksis for å få autorisasjon som lege.4

Innlegg
(side 80-86)
av Cecilie Schjatvet
Sammendrag

Etter at politiregisterloven § 66 som bestemmer at ingen får innsyn i PSTs registre ble vedtatt i mars 2010 av et Storting som ikke kunne gjøre annet, er det kun EOS-utvalget som har muligheten til å føre en viss kontroll med at overvåkningstjenesten ikke foretar uriktige registreringer eller på annen måte krenker vårt personvern. Bærebjelken i vårt personvern er retten til å kreve rettet eller slettet uriktige opplysninger, noe som det i utgangspunktet bare er en innsynsrett som kan ivareta. At EOS-utvalget kan ivareta vårt personvern, på vegne av individer som de ikke kan samtale med, er derfor i utgangspunktet vanskelig. Arbeidssituasjonen krever derfor mye av EOS-utvalget til å virkeliggjøre sitt mandat om å kontrollere at overvåkningstjenestene ikke bryter med menneskerettighetene eller foretar uforholdsmessig inngripen i våre liv. Det kan gjøres langt mer for å fylle mandatet med en helt nødvendig liberal bevissthet – både i forhold til hvilke konklusjoner som utvalget kommer til, og hvordan de enkelte saker begrunnes. Utvalget er til for individet, og da er det særlig viktig at det tolker sitt eget regelverk på en ikke-statsvennlig måte.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon