Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 91-111)
av Tina Nordenstrøm
Sammendrag

Artikkelen drøfter innvandrerkvinners rett til rettighetsinformasjon.3 Med utgangspunkt i FNs konvensjon om å fjerne alle former for diskriminering mot kvinner (KDK)4, redegjør artikkelen for retten til rettighetsinformasjon. KDKs bestemmelser tolkes i lys av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP)5 og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)6. Formålet er å gi et bilde av hvordan ulike menneskerettighetsorganer ser på retten til rettighetsinformasjon. Rettighetsinformasjon og rettshjelp er sentrale elementer i FNs politikk for fattigdomsbekjempelse i alle deler av verden. Norge har vært pådriver i FNs arbeid med «Legal Empowerment7 of the Poor»8, som setter fokus på sammenhengen mellom kunnskap om rettigheter og makt over egen livssituasjon. Artikkelen viser påtagelig avstand mellom internasjonale standarder og norsk lovgivning, praksis og politikk. Retten til rettighetsinformasjon settes på denne bakgrunn inn i en bredere rettspolitisk sammenheng med fokus på Diskrimineringslovutvalgets innstilling og Rettshjelpsmeldingen.

Innlegg
(side 112-118)
av Gard Rødsand Kvernmo
Sammendrag

På bakgrunn av et oppslag i Aftenposten 6. januar i år kom samme dag en pressemelding fra arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, hvor det fremgikk at departementet vil vurdere på nytt trygderettighetene til utlendinger som soner straff i norske fengsler: «Jeg ser at opplysningene som framkommer i media i dag kan virke urimelige og i strid med allmenn rettsfølelse.»2 Saken avstedkom videre både skriftlig spørsmål fra Stortinget3 og representantforslag om endring av folketrygdloven.4 Innlegget tar for seg bakgrunnen for Aftenspostens oppslag, og gir en fremstilling av gjeldende regelverk for utenlandske innsattes medlemskap i folketrygden. Avslutningsvis gis en vurdering av om gjeldende rett gir urimelige utslag.

Artikkel
(side 119-133)
av Trond Welstad
Sammendrag

Granskingsutvalg har særlig de siste 15 årene vært hyppig anvendt for å undersøke ulykker eller andre alvorlige hendelser. Rapportene har ofte medført betydelig kritikk, både mot systemer og enkeltpersoner. Til nå har granskingsutvalgene vært ulovfestede. Kun et rundskriv fra 1975 har sagt noe om opprettelsen av og gangen i granskinger. Forslaget til en ny lov om undersøkelseskommisjoner, hvor det trekkes opp tydeligere retningslinjer, har således vært etterlengtet. Av erfaring fra tidligere granskinger kan en si at ivaretakelsen av dem som kritiseres i slike prosesser, er viktig. Rettssikkerhet er et nøkkelord, og lovforslaget knesetter en rekke prinsipper som er vesentlige for å sikre dem som granskes. Lovforslaget oppfattes imidlertid å komme til kort på et par punkter. Særlig gjelder dette avgrensningen mot de offentlig opprettede granskinger og granskingenes potensielle slagkraft kanalisert gjennom media.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 144-148)
av Elisabeth Lier Haugseth
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon