Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
(side 6-7)
av Nora Hallén
Sammendrag

Rettspolitisk forenings høstseminar gikk av stabelen på Norlandia hotell på Geilo 18–20. september 2009. Mange engasjerte jurister og studenter deltok på årets arrangement. Spesielt gledelig var det at vi hadde flere deltagere – både studenter og advokater – fra Bergen enn tidligere! Årets tema var straffelovens ideologiske grunnlag, og sakkyndiges rolle i norsk sivilprosess.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-29)
av Stine Elde
Sammendrag

Artikkelen er basert på forfatterens studentavhandling om den alminnelige rettsoppfatning, som er en av flere skjønnsmessige faktorer som skal vurderes i alle avgjørelser kriminalomsorgen tar vedrørende fangene.

Artikkelen tar for seg den alminnelige rettsoppfatnings relevans, anvendelse og vekt i straffegjennomføringssammenheng, og gjennomgår resultatene av undersøkelser forfatteren foretok under arbeidet med avhandlingen. Et funn i undersøkelsene er at hensynet til den alminnelige rettsoppfatning svært sjelden kommer til uttrykk i vedtak. Når det først nevnes, er det imidlertid aldri i favør av fangen. Når det gjelder innholdet i den alminnelige rettsoppfatning, viste det seg vanskelig å komme til en felles og entydig definisjon av hva som ligger i hensynet.

I artikkelen vurderer også forfatteren hvorvidt bruken av hensynet gir negative virkninger og får rettssikkerhetsmessige konsekvenser. Forfatteren drøfter flere momenter ved den alminnelige rettsoppfatningens anvendelse, vekt, innhold og virkning, som har betydning knyttet til forutberegneligheten for fangene. Forfatteren ser også på bruken av hensynet knyttet til forbudet mot usaklig forskjellsbehandling og vilkårlighet i forvaltingens avgjørelser.

Forfatteren konkluderer i artikkelen med at anvendelsen og vektleggingen av den alminnelige rettsoppfatning i straffegjennomføringssaker kan lede til redusert forutberegnelighet, at fanger kan bli ofre for usaklig forskjellsbehandling og større eller mindre grad av vilkårlighet i avgjørelsene.

Innlegg
(side 30-37)
av Fredrik L. Ellingsen & Øystein Block
Sammendrag

Ved opprettelsen av et nytt utvalg legger regjeringen opp til økt politisk styring av utlendingsforvaltningen. Dette kan svekke rettssikkerheten. Man bør heller se til Sverige for hvordan klagesaksbehandlingen kan organiseres på dette området.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 38-63)
av Thomas Frøberg
Sammendrag

Artikkelen tar for seg kriminaliseringsdrøftelsene i forarbeidene til den nye straffeloven. Forfatteren ser forarbeidenes tilnærming til strafferettspolitikken som en ønskelig kursendring, der det fokuseres på overordnede verdier av betydning for kriminaliseringsspørsmålene fremfor konkrete «helhetsvurderinger». Forsøket på å la prinsippene fungere som bindinger av lovgivningskompetansen viser seg imidlertid å svikte når prinsippene støter an mot politiske målsettinger. Dette illustreres ved å vise at forarbeidenes skille mellom «skadelig atferd» og «atferd som bare krenker moralske eller religiøse normer» hverken er konseptuelt mulig eller fulgt opp i praksis. Prinsippene virker dermed mot sin hensikt ved å gjøre lovgivernes vurderinger mindre gjennomsiktige enn tidligere.

Innlegg
(side 64-73)
av Cecilie Schjatvet
Sammendrag

Den 7. desember er det høring i justiskomiteen om ny politiregisterlov. I kapittel 17 er det foreslått at PST ikke skal pålegges de samme viktige rettssikkerhetsgarantier som gjelder for politiets virksomhet for øvrig. Det foreslås at PST skal kunne overvåke enkeltpersoner og grupper over lang tid uten samme krav til nødvendighet som gjelder ellers i politiet. Med eufemismen «forebyggende virksomhet» forklares PSTs behov for særregler. For å gi inntrykk av at det PST driver med er helt spesielt, henter lovforslaget frem eksempler om hvilke svært dramatiske planer til enkeltpersoner som PST skal «forebygge» med sin utvidede myndighet. Det lovforslaget er helt taust om, er at de fleste som blir overvåket av PST, ikke passer inn i de skrekkscenarier som eksemplene viser til, og at de begrunnelser som gis for ikke å gi enkeltpersoner innsyn i saksmappen sin, ikke er reelle.

Lovforslagets kapittel 17 handler om hvilken respons og ny start vi skal gi etter en av de mest rystende avsløringene i norsk etterkrigshistorie. Det er da alarmerende at ingenting i lovforslaget er egnet til å motvirke nytt maktmisbruk slik som beskrevet i Lund-rapporten. Kapittel 17 i lovforslaget skulle egentlig vært på høring før sommeren 2009, men ble av uklare grunner utsatt. Nå er mange av medlemmene av justiskomiteen ferske, og ingen har regjeringserfaring. Til et så myteomspunnet tema som etterretning er det vanskelig å motstå impulsen til å bli redd når det ropes ulv. De folkevalgte er derfor gitt en særlig utfordring med dette lovforslaget. Til den vurdering som skal foretas, er det derfor særlig viktig å være oppmerksom på at forslaget flere steder opererer med en glidende logikk, og at flere viktige tema hoppes over.

Fast spalte – gatejuristen
(side 74-78)
av Mari Hersoug Nedberg
Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt frem forslag om ny forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Personer som er i målgruppen for LAR-behandling, står generelt svakt i samfunnet. Den utstrakte bruken av kontrolltiltak som ledd i behandlingen gjør det spesielt viktig å ha fokus på ivaretagelsen av grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Gatejuristen jobber daglig med spørsmål knyttet til LAR-behandling, og mener at mange av de foreslåtte endringene er viktige og riktige. Gatejuristen savner imidlertid et større fokus på klare regler og retningslinjer som skal sikre den enkeltes selvbestemmelsesrett, medvirkning og rettssikkerhet.

Fast spalte – likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 79-83)
av Margrethe Søbstad
Sammendrag

Graverutvalget leverte sin utredning «Et helhetlig diskrimineringsvern» (NOU 2009:14) 19. juni 2009. Utredningen har nå vært på høring, og nedenfor følger noen av Likestillings- og diskrimineringsombudets innspill i den forbindelse. Ombudets kommentarer til utredningen på andre grunnlag enn kjønn kan leses på www.ldo.no.

Graverutvalget foreslår å oppheve likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I stedet skal disse lovene samles i en felles diskrimineringslov. Ombudet støtter i all hovedsak forslaget til ny diskrimineringslov. Ombudet er av den oppfatning at en felles diskrimineringslov vil være brukervennlig og i større grad enn i dag legge til rette for å håndtere saker om diskriminering på flere grunnlag.

Hvorvidt forslaget kommer til å gå igjennom, gjenstår å se, men det er vel rimelig å tro at den delen av forslaget som handler om å fjerne likestillingsloven vil skape en viss diskusjon.

Slik lovforslaget er utformet, kan det stilles spørsmål om kjønn som diskrimineringsgrunnlag får et svakere vern enn det har i dag. I Graverutvalgets forslag er kjønn oppregnet som ett av flere diskrimineringsgrunnlag. Sammenholdt med forslaget til formålsbestemmelse, lovens saklige virkeområde og utformingen av aktivitetsplikten, er det etter ombudets oppfatning grunnlag for å si at vernet mot kjønnsdiskriminering kan bli svekket og at FNs kvinnekonvensjon ikke etterleves.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon