Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Bør pensum i jus ved Universitetet i Oslo inneholde et kjønnsperspektiv?

I 2003 ble det vedtatt en ny studieordning på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Master i rettsvitenskap erstattet det juridiske profesjonsstudium fra høsten 2004. Nå er arbeidet med nok en omlegging av studiet igangsatt. Etter at det under arbeidet med dagens studieordning ble fremmet forslag om en systematisk integrering av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene fra ansatte ved fakultetet, er det grunn til å gå gjennom oppfølgingen av forslaget.

I dette innlegget vil jeg kort beskrive innholdet i forslaget om integrering av kjønnsperspektivet og tilstanden i gjeldende studieordning. Jeg skal diskutere hvordan aktivitetsplikten i likestillingsloven § 1a kan benyttes som argument for å gjennomføre en integrering. Avslutningsvis vil jeg knytte noen anbefalende merknader til hvordan man kan gjennomføre en integrering av kjønnsperspektivet i læremidler og undervisning.

1 Kjønnsperspektivet i dagens studieordning

Likestillingsutvalget2 (LSU) ved Det juridiske fakultet ønsket i 2006 en evaluering av kjønns- og likestillingsperspektivet i pensumlitteratur og undervisning. Bakgrunnen for ønsket var at forut for gjeldende studieordning ble det fra ansatte ved fakultetet satt fram et forslag om at pensum burde inneholde et kjønnsperspektiv.3 En del av begrunnelsen til de ansatte var at diskriminerings- og likestillingsrett kun er et juridisk valgfag, og ikke en del av det obligatoriske pensum. Fakultetsstyret fattet deretter et vedtak hvor de ba studieordningskomiteen4 (femårskomiteen) om å vurdere forslaget.5 På oppfordring fra komiteen forfattet professorene Hans Jacob Bull og Anne Hellum et notat6 med konkrete forslag til hvordan kjønnsperspektivet kunne integreres i de obligatoriske fagene. Bull og Hellum foreslo tiltak som var felles for fagene, som integrering i fagbeskrivelse og læringskrav, i litteraturen, en tverrfaglig obligatorisk forelesningsrekke og egne studiepoeng avsatt til ikke-diskrimineringslæren. Femårskomiteen kommenterte kjønnsperspektivet i relasjon til enkelte av fagene, men perspektivet ble ikke tatt opp systematisk. I femårskomiteens «forarbeider» uttrykkes tidvis et positivt syn på en integrering. Et eksempel på det motsatte er når komiteen uttaler «at det er vanskelig å integrere kvinne- og kjønnsperspektiv i faget [statsforfatningsrett] så lenge vi ikke har noen grunnlovsbestemmelse om dette».7

LSUs foreslåtte evaluering ble gjennomført innenfor rammen av en 60-studiepoengs masteroppgave.8 På grunn av plasshensyn valgte jeg ut fag fra hver avdeling på studiet som skulle fungere som et representativt vurderingsgrunnlag. Problemstillingen var hvordan og hvorvidt kvinne- og kjønnsperspektivet var integrert i de obligatoriske fagene ved fakultetet. Den organisatoriske siden ved integrasjonen ble også vurdert.

Hovedfunnene etter vurderingen var at integreringen i liten grad var gjennomført. Det var tilfeldig om pensum i det enkelte fag hadde anlagt et kjønnsperspektiv eller ikke. Kjønnsperspektivet var ikke tatt inn i fagbeskrivelser eller læringskrav. Femårskomiteen hadde ikke foreslått hvordan en integrering skulle gjennomføres, hvilken metode som var ønskelig eller hvem som skulle ha ansvaret for at arbeidet ble gjort. I dag er det opp til hver enkelt lærebokforfatter eller foreleser/kursholder om kjønnsperspektiv er gitt en plass. Jeg mener årsaken i stor grad kan tilskrives manglende målsetting og ansvarsplassering.

For ordens skyld skal det nevnes at det også finnes positive funn. I skatteretten er for eksempel perspektivet gitt en prinsipiell og forbilledlig integrering.9 Det er også gjennomført en egen to-timers forelesning om kvinne- og kjønnsperspektivet på studiets andre avdeling.

2 Aktualitet og behov

Å anlegge et kjønnsperspektiv på fagene innebærer en beskrivelse av kvinners og menns faktiske og rettslige stilling innenfor det enkelte fags område. Man kan spørre seg hvorfor perspektivet er så viktig. Kjønnsperspektivet kan etter min mening være et bidrag til økt likestilling mellom kjønnene. Jeg vil peke på to årsaker til hvorfor. Den første er økt rettssikkerhet. Målsettingen med en integrering er å formidle kjønnsperspektivet med diskrimineringslæren som hovedfokus, og slik sikre en nødvendig kompetanse hos framtidens jurister. Behovet for en integrasjon ble i forslaget fra de ansatte uttrykt slik: «Å henføre undervisningen i kvinners menneskerettigheter til et valgfag ut fra dagens internasjonale krav er ikke tilstrekkelig.» Siktemålet var at «ingen forlater studiet uten basalkunnskaper om ikke-diskrimineringsprinsippet og dets anvendelse i norsk rett».

Et eksempel på et område som ikke er integrert, er erstatningsansvaret etter likestillingsloven. Lovgiver så behovet for en skjerpelse av diskrimineringsvernet, og innførte et objektivt erstatningsansvar i likestillingslovens § 17 på arbeidslivets område i 2002, og skjerpet ansvaret i 2005. Bakgrunnen for skjerpelsen er et EU-direktiv10 som stiller krav om faktisk virkningsfull og effektiv håndheving.11 Arbeidsgivere og andre kan i dag bli erstatningsansvarlig uten hensyn til utvist skyld. Det er nok at det er påvist et brudd på likestillingsloven. Erstatning og oppreisning kan kun ilegges av domstolene, og ikke av Likestillings- og diskrimineringsombudet eller -nemnda. Det er imidlertid brakt inn få saker som reiser spørsmål om diskriminering, for domstolene. Erstatnings- og oppreisningsbestemmelsen i blant annet likestillingsloven § 17 er det dermed lite rettspraksis på. Kommunikasjon av regelverk anses å være en nødvendig betingelse for at en lov skal virke etter sin hensikt.12 Det kan derfor reises spørsmål ved om det er en sammenheng mellom det lave antallet erstatningssøksmål, lave erstatningssummer, manglende kunnskap hos advokater og at pensum er mangelfullt.13 For sammenligningens skyld kan jeg trekke fram at antall henvendelser til Likestillings- og diskrimineringsombudet er økende. I 2008 mottok ombudet totalt 1352 såkalte klage- og veiledningssaker.14 En stor andel av disse er knyttet til kjønn. Det illustrerer etter min oppfatning at en integrering er et relevant tiltak. Jusstudiets viktigste målsetting var ifølge Studieordningskomiteen «å gi studentene et godt grunnlag for å løse rettsspørsmål etter gjeldende rett», og en forutsetning er grundig kunnskap om sentrale rettsområder.15 Denne målsettingen kan oppnås ved flere ulike kombinasjoner av fagene. Det kan argumenteres for at det ved utvelgelsen bør legges vekt på fag som reiser store samfunnsmessige utfordringer. Likestillings- og diskrimineringsrett er et eksempel på et slikt fag.

For det andre har lovgiver inkorporert Kvinnekonvensjonen16 i menneskerettsloven.17 Konvensjonen skal dermed gå foran norsk lov i motstridstilfeller, jf. menneskerettsloven § 2. Årsaken til at jeg trekker fram inkorporeringen, er at det er en kjensgjerning at oppmerksomheten rundt menneskerettighetsspørsmål har økt i det norske rettsvesenet etter at menneskerettsloven ble vedtatt i 1999. Tiden vil vise om Kvinnekonvensjonens inntreden i menneskerettsloven kan føre til tilsvarende bevisstgjøring.

3 Plikt til å jobbe aktivt for likestilling

Jeg vil i dette avsnittet forsøke å vise hvordan likestillingslovens aktivitetsplikt kan brukes som argument for et integrert kjønnsperspektiv. Likestillingsloven har en generalklausul i § 3 som forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Ytringer i læremidler reguleres ikke av denne bestemmelsen. Likestillingsloven § 7 har derfor en særskilt bestemmelse om at i «undervisningsinstitusjon skal læremidler som nyttes bygge på likestilling». Bestemmelsen er ment å regulere forhold der læremidler inneholder diskriminerende formuleringer. Den anses som en negativ plikt, og pålegger ikke en undervisningsinstitusjon å systematisk integrere et kjønnsperspektiv.18

I likestillingsloven § 1a første ledd er det imidlertid bestemt at «[o]ffentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder». Denne aktivitetsplikten innebærer noe mer enn en plikt til ikke å bryte forbudet mot forskjellsbehandling etter likestillingsloven § 3. I motsetning til bestemmelsen i § 7 er aktivitetsplikten en positiv plikt. Med «målrettet» arbeid stilles det krav til at virksomheten «skal definere målet for arbeidet, og hvem som er ansvarlig for å oppfylle dette i henhold til en bevisst strategi».19 Når det gjelder integreringstiltaket, hadde Det juridiske fakultet imidlertid ikke definert målet for arbeidet med integreringen. Fakultetet hadde heller ikke utpekt en ansvarlig for gjennomføringen. Forutsetningen for en vellykket gjennomføring var etter min mening ikke til stede.

Det er altså overlatt til universitetene og fakultetene å utarbeide likestillingspolitikk tilpasset sine virksomheter. Likestillingslovens aktivitetsplikt forutsetter at undervisningsinstitusjonen innehar den kompetanse som er nødvendig for å iverksette relevante tiltak. Som eksempel på strategi kan nevnes at Universitetet i Oslo har en egen Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2007–2009. Der forplikter universitetet seg blant annet til å ha likestilling som «et fundamentalt og bevisst element i all virksomhet». I Strategi for det juridiske fakultet 2005–2009 er det også et mål «å integrere likestillingsperspektivet som et element i all ordinær virksomhet ved fakultetet». Strategiene kan kritiseres for å fokusere hovedsakelig på likestilling og personalpolitikk. Det bør etter min oppfatning i større grad også tas hensyn til likestilling i pensum og undervisning. Fakultetsstyrets vedtak må dermed oppfattes som en operasjonalisering av disse strategiene.

I forarbeidene til likestillingsloven er det et fokus på offentlig myndighet som arbeidsgiver. Spørsmålet er derfor om Det juridiske fakultet har en aktivitetsplikt overfor studentene i læremidler og undervisning. I likestillingslovens forarbeider uttales det at de innflytelsesrike aktører på ethvert område har gode muligheter for å skape framgang i likestillingsarbeidet.20 Det juridiske fakultet kan bidra til framgang ved en implementering av ikke-diskrimineringsprinsippet i de obligatoriske fagene. Det at en betydelig andel av universitetets virksomhet består av undervisning, kan tale for at plikten til å jobbe aktivt for likestilling også gjelder innholdet i undervisningen. Diskrimineringslovutvalget (Graverutvalget) uttaler dessuten at «[a]ktivitetsplikten for offentlige myndigheter innebærer at likestillingshensyn integreres i all offentlig virksomhet. Offentlige utdanningsinstitusjoner har derfor aktivitetsplikt overfor studentene».21 Utvalget har derimot ikke foreslått en særskilt regel om aktivitetsplikt for undervisningsinstitusjoner, men har imidlertid foreslått at utdanningsinstitusjoners aktivitetsplikt utredes særskilt.22 Likestillingsloven § 7 om krav til læremidler foreslås videreført uten endringer.

For at aktivitetsplikten ikke skal bli en ren papirbestemmelse, er det i likestillingsloven også en plikt til å redegjøre «for tiltak som er iverksatt og for tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling». Ombudet håndhever denne plikten, jf. likestillingsloven § 9. jf. § 1a femte ledd. Det juridiske fakultet har ikke redegjort for tiltaket om integreringen av kjønnsperspektivet i årsberetningene sine. Rapporteringen er basert på temaet «kjønn og personalpolitikk». Tiltaket forblir dermed usynlig, og det er vanskelig å si noe om hvorfor integreringen ikke er gjennomført i større grad.

Spørsmålet er imidlertid om Det juridiske fakultet har en plikt til å redegjøre for kjønnsperspektivet i undervisningen. Det er ifølge Graverutvalget uklart i hvilken grad redegjørelsesplikten omfatter læremidler og undervisning. Dersom det var meningen at redegjørelsesplikten ikke omfatter tiltak som bedrer kjønnsperspektivet i pensum, burde det etter min mening framgå av likestillingslovens forarbeider. Uavhengig av om aktivitetsplikten opprettholdes slik den er i dag, eller det foreslås en eksplisitt plikt til aktivitet for undervisningsinstitusjoner i framtiden, er det etter min mening nødvendig at den blir fulgt av en plikt til rapportering.

4 Kjønnsperspektivet i framtidens studieordning

Som omtalt innledningsvis er studieordningen ved Det juridiske fakultet oppe til vurdering igjen. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal «utarbeide et forslag til omlegging av studiet som medfører en størst mulig forbedring av studietilbudet tilpasset kvalitetsreformens intensjoner og med hensyn til NOKUTs [Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen] anbefalinger».23 Arbeidsgruppen la i september i år fram et utkast til Innstilling fra arbeidsgruppen for utvikling av rettsstudiet. Den endelige rapporten fra arbeidsgruppen skal ifølge framdriftsplanen foreligge senest 31. desember i år. Omleggingen av studiet kan blant annet bety en større grad av internasjonalisering og valgfrihet. Forhåpentligvis kan omleggingen også innebære en bevisst strategi når det gjelder å integrere kjønnsperspektivet. Som en konsekvens av forrige forsøk på å integrere kjønnsperspektivet er det etter min mening riktig å anbefale at både lovgiver og Det juridiske fakultet styrker og konkretiserer det rettslige grunnlaget for en integrering. Det er videre avgjørende at ansvaret for oppfølgingen plasseres. En integrering skjer ikke av seg selv. Ansvaret kan for eksempel gis til egne fagansvarlige. For at det skal være enkelt å kontrollere oppfølgingen, bør det rapporteres på hva som er gjort og ikke gjort. Et mulig grep er at eventuelle forelesninger gjøres obligatoriske. Viktigere er det imidlertid at problemstillingene kjønnsperspektivet fører med seg, gjøres eksamensrelevante. Slik det er i dag, er verken forelesningen om kvinne- og kjønnsperspektivet på studiets andre avdeling obligatorisk eller ikke-diskrimineringslæren aktuell til eksamen.

I arbeidsgruppens utkast fra september i år står det følgende under punkt 3.8 Kjønnsperspektivet merket med gult: «INN noe om kjønnsperspektivet, jf. rapporten ‘Kvinne- og kjønnsperspektivet i rettsstudiet ved Universitetet i Oslo’.»24 Avsnittet sorterer under hovedoverskriften Generelle vurderinger vedrørende rettsstudiets innhold og behovene for endring, slik at det i alle fall ser ut til å ligge til rette for en mer prinsipiell tilnærming enn femårskomiteen hadde. Likestillingsutvalget bør være en pådriver for at integreringen gjennomføres denne gangen. Det juridiske fakultet var i sin tid det første fakultet i Europa som opprettet kvinnerett som fag i 1974. Fakultetet var også i 2003 tidlig ute med et moderne vedtak om integrering av kjønnsperspektiv. La oss håpe at denne trenden nå videreføres med en målrettet og planmessig integrering. Likestillings- og diskrimineringsombudet ser fram til å følge det videre arbeidet.

1Cathrine Sørlie har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo 2007 og jobber som førstekonsulent ved juridisk avdeling hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.
2Likestillingsutvalget har som mandat å sikre «likestilling i kvalitet (begge kjønns virkelighet og perspektiver skal reflekteres i forskning, undervisning og formidling) og i kvantitet (en jevn fordeling av kvinner og menn på alle felt og nivåer)». Det er altså Likestillingsutvalget som skal «vurdere studiets innhold, studiesituasjonen og evalueringsordninger ut fra et kjønnsperspektiv», jf. Styrings- og administrasjonsreglement for Det juridiske fakultet § 25.
3Jf. notatet Studiereformen: Forslag til prinsippvedtak om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i obligatoriske fag, skrevet av Anne Hellum, Kirsten Ketscher og Helga Aune.
4Fakultetsstyret opprettet en studieordningskomité til å «utrede og fremme alle nødvendige forslag for å vedta en studieordning», jf. vedtak av 20. juni 2002, sak A3 III A. Komiteen presenterte sine forslag i tre delinnstillinger.
5Punkt fire i vedtak fra fakultetsstyret av 21. januar 2003, sak A3: Fakultetsstyret viser til forslag om integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i obligatoriske fag (vedlegg 11) og ber komiteen vurdere dette nærmere i sitt videre arbeid.
6Integrasjon av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved gjennomføringen av ny studieordning. Notat av 18.03.03 til studiereformkomiteen. Fra: professor Hans Jacob Bull og Anne Hellum.
7Jf. «Forslag til studieordning» – Delinnstilling II s. 31. Diskrimineringslovutvalget har nå foreslått at ikke-diskrimineringsprinsippet grunnlovsfestes, jf. NOU: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern.
8Dette innlegget tar utgangspunkt i min masteroppgave: «Kvinne- og kjønnsperspektivet i master i rettsvitenskap. En vurdering av integreringen av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fag ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo». Publisert i Kvinnerettslig Skriftserie nr. 75 (2008). Tilgang: http://www.jus.uio.no/ior/forskning/publikasjoner/kvinnerett/skriftserien/dokumenter/75_Soerlie.pdf Et sammendrag finnes også i rapporten «Kvinne- og kjønnsperspektivet i rettsstudiet ved Universitetet i Oslo». Tilgang: http://www.jus.uio.no/fakultetet/rad-utvalg/lsu/LSU-rapport-endelig20utgav1.pdf
9Frederik Zimmer, Lærebok i skatterett (2005).
10Rådsdirektiv 2002/73/EF (Likebehandlingsdirektivet).
11Ot.prp. nr. 35 (2004–2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. s. 44.
12Thomas Mathiesen, Retten i samfunnet – en innføring i rettssosiologi (2005) s. 77.
13Helga Aune, «Bare en halv sannhet». Aftenposten, tirsdag 5. mai 2007.
14En sak kategoriseres som veiledningssak når ombudet gir veiledning om diskrimineringslovverket. I klagesaker har ombudet kompetanse til å gi uttalelse om det har skjedd diskriminering eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven § 3, jf. § 1.
15Jf. «Forslag til studieordning» – Delinnstilling I av 29. november 2002 s. 16.
16Convention on the Elimination of all Forms of Discrimination against Women – 18. desember 1979.
17Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr. 30.
18Se for eksempel den tidligere Klagenemnda for likestillings sak nr. 1/2001 (ACE-saken), hvor nemnda uttalte at loven må i utgangspunktet «tolkes som et krav om at kvinner og menn i læremidler fremstilles slik at de kan ha samme oppgaver og ansvar på alle områder i samfunnet og at læremidlene heller ikke støtter opp om tradisjonelle kjønnsrollemønstre på en ukritisk og ureflektert måte».
19Bruzelius. I: Norsk lovkommentar (2005) s. 1248.
20Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. s. 19, første spalte.
21Jf. NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern s. 220, andre spalte.
22Jf. NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern s. 220, andre spalte: «Utredningen bør inkludere både spørsmålet om det bør innføres en egen aktivitetsplikt for utdanningsinstitusjoner samt om reglene om at læremidler skal bygge på likestilling bør utvides til nye diskrimineringsgrunnlag.»
23Jf. mandatet for arbeidsgruppen. Tilgang: http://www.jus.uio.no/fakultetet/styring-ledelse/jusstudiet-endring/dokumenter/revidert%20mandat%20arbeidsgruppe-1.pdf
24Tilgang til arbeidsgruppens utkast: http://www.jus.uio.no/fakultetet/styring-ledelse/jusstudiet-endring/dokumenter/revidert%20mandat%20arbeidsgruppe-1.pdf

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon