Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 289-292)
av Nora Hallén
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 293-306)
av Jens Lunnan Hjort
Sammendrag

Artikkelen baserer seg på 19 jusstudenters betraktninger om utdanningsvalget og perspektiv på arbeidslivet. Gjennom fire gruppeintervjuer ble de intervjuet om valgsituasjonen etter videregående, hvorfor det ble juss, betydningen av foreldre og oppvekstmiljø for utdanningsvalget, og hva slags forventninger de har til sitt virke som jurister. Funnene diskuteres i lys av to sosiologiske perspektiver, henholdsvis et ulikhetsperspektiv og et individualiseringsperspektiv. Mens ulikhetssosiologien fokuserer på sosial klasse og reproduksjonen av ulikhet gjennom utdanningsvalg, fremhever et nyere modernitetsteoretisk perspektiv hvordan samtidens sterke individualisering gjør dagens ungdom mer aktive i sine egne valg, og mindre determinerte av sosiale strukturer. Dette utgjør en sentral diskusjon i sosiologifaget, som her brukes som innfallsport til å beskrive sentrale aspekter i jusstudentenes utdanningsvalg og fremtidsperspektiv.

Valget av juristutdanningen fremstår for informantene som et trygt valg som reduserer mye av den usikkerheten de forbinder med valgsituasjonen etter videregående. Samtidig forteller de fleste av informantene om foreldre og sosiale omgivelser som har hatt en påvirkning på studievalget. Forestillinger om selvrealisering knyttes til arbeidslivet i større grad enn til studietiden. De fleste informantene ønsker å være åpne for utfordringer, fleksibilitet og mobilitet i arbeidslivet. Når utdanningen først er sikret, er dermed usikkerhet noe som i større grad omfavnes og gis positiv valør.

Artikkel
(side 307-319)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Tekstutformingen er avgjørende for om rettsvitenskapelig forskning og alternative forslag til rettstolkninger skal nå ut til rettsanvendere, lovgivere og andre, og slik bidra til samfunnspåvirkning. I denne artikkelen settes det søkelys på hva som må til for at forskning, rettsvitenskapelige ideer eller rettspolitiske tanker skal bli til publiserbare tekster. Stikkord er oppbygning, problemdefinering og evne til å vise at eksisterende kilder ikke bidrar til løsning, noe som skaper en kritisk situasjon som igjen fordrer nytenkning og alternative løsninger. Slik oppnår rettsvitenskapelige forskere og forfattere forståelse for at kildene kan ses i et nytt lys, eller at alternative kilder må brukes, noe som åpner for at krise kan transformeres til løsning.

Innlegg
(side 320-328)
av Kristian Dahle Trygstad
Sammendrag

I sin årstale som leder av Advokatforeningen tok Berit Reiss-Andersen for seg private granskinger og argumenterte for at slike granskinger er betenkelige fordi de innebærer en privatisering av politiets etterforskning av mulig straffbare handlinger. I dette innlegget argumenteres det for at private granskinger har en rekke andre formål enn å vurdere mulig straffbare forhold. Granskinger iverksettes som oftest for å utrede et saksforhold som kan være omstridt og følelsesladd. En riktig gjennomført gransking kan gi virksomheten økt innsikt i et saksforhold som ofte er uoversiktlig og kontroversiell i en eller annen form. I tillegg vil en gransking kunne identifisere forbedringstiltak i virksomheten, eksempelvis justeringer av intern praksis, rutiner og organisasjonsstruktur. Utredning ved gransking er ikke en erstatning for politiets virksomhet, men et supplement. Private granskere kan gi nyttig bistand på områder som ikke inngår som en del av politiets etterforskning. I tillegg vil granskere kunne gi fornærmede nyttig bistand i møtet med ressurssterke motparter, en oppgave som kun i helt begrenset grad ivaretas av politiet.

(side 329-337)
av Peter Garde
Sammendrag

Gutta cavat lapidem

(Ovid: Ars amandi)

Artiklen beskriver udviklingen i den danske juryproces, «nævningetingene», der meget lignede den daværende norske juryproces. Efter en lang debat ændredes reglerne for nævningesagernes behandling afgørende pr. 1. januar 2008, således at nævninger og dommere nu voterer sammen om både skyldsspørgsmålet og strafudmålingen; det gamle spørgsmålssystem, svarende til det norske, er afskaffet. Tiltalte kan give afkald på nævningebehandling og vælge domsmandssag. Endelig har begge parter ret til anke af skyldsspørgsmålet, således at der er nævninger i begge instanser. Artiklen omtaler de første erfaringer med denne ordning og rejser spørgsmålet, om Norge vil kunne lære noget af den danske løsning.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 338-344)
av Cathrine Sørlie
Sammendrag

I 2003 ble det vedtatt en ny studieordning på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Master i rettsvitenskap erstattet det juridiske profesjonsstudium fra høsten 2004. Nå er arbeidet med nok en omlegging av studiet igangsatt. Etter at det under arbeidet med dagens studieordning ble fremmet forslag om en systematisk integrering av kvinne- og kjønnsperspektivet i de obligatoriske fagene fra ansatte ved fakultetet, er det grunn til å gå gjennom oppfølgingen av forslaget.

I dette innlegget vil jeg kort beskrive innholdet i forslaget om integrering av kjønnsperspektivet og tilstanden i gjeldende studieordning. Jeg skal diskutere hvordan aktivitetsplikten i likestillingsloven § 1a kan benyttes som argument for å gjennomføre en integrering. Avslutningsvis vil jeg knytte noen anbefalende merknader til hvordan man kan gjennomføre en integrering av kjønnsperspektivet i læremidler og undervisning.

Fast spalte – gatejuristen
(side 345-348)
av Siri Andersen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon