Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 115-119)
av Ingvild Bruce
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 120-141)
av Peter Ørebech
Sammendrag

Forhandlingsløsningen har vært utprøvd en rekke ganger i Israel–Palestina-konflikten. Denne har ikke fungert, trolig fordi forhandlingspartene som skal hjem med resultatene, møter ytterll1f- [f/l1/f-]iggående gruppers harde skyts. En mulig ny og uprøvd vei er ordinær tvisteløsning, slik det nedfelles i FNs generalforsamlings resolusjon 181 pkt. 4.1. De utestående grensetvister kan avgjøres her. Israel har ved henvisningen til GA resolusjon 181 i sin selvstendighetserklæring godtatt denne som statens plattform, og derved også domstolsløsningen. Fordelen ved denne løsning er at partene unngår å måtte godta Oslo-avtalen, som er omstridt ikke bare i Hamas, men også blant israelere. Kanskje kan en lidenskapsløs pragmatisme i regi av Den internasjonale domstol vise vei ut av en altfor lang ørkenvandring?

Tale
(side 142-156)
av Berit Reiss-Andersen, Mette-Julie Sundby & Jannicke Naustdal
Sammendrag

Årstalen ble holdt av Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen torsdag 13. november 2008.

Fagfellevurdert artikkel
Drar de norske rettshjelpsreformene tilstrekkelig nytte av lærdommene fra Finland og England?
Kommentarer til stortingsmelding nr. 26 «Om offentlig rettshjelp. Rett hjelp»
Vitenskapelig publikasjon
(side 157-195)
av Jon T. Johnsen
Innlegg
(side 196-201)
av Stian Bonnevie Arntzen
Sammendrag

Med den særskilte saksbehandlingsinstruksen om INFOFLYT2 skulle informasjonsutvekslingen mellom påtalemyndighet og kriminalomsorg tas til et nytt nivå. Informasjonsgrunnlaget for de sikkerhetsmessige vurderingene i kriminalomsorgen skulle kvalitetssikres gjennom et sentralisert og formalisert informasjonsutvekslingssystem. Tanken om kvalitetssikring var god, men gjennomføringen av Infoflyt har avdekket grunnleggende rettssikkerhetsmessige mangler ved systemet. Infoflytsystemet tenkes videreutviklet i kriminalomsorgsmeldingen,3 men det vaklende fundamentet skal bestå.

(side 202-209)
av Nils Asbjørn Engstad
Sammendrag

Domstolenes uavhengighet er et grunnprinsipp og et bærende element i alle demokratier og i all demokratibygging. Det er viktig for stabiliteten i et samfunn at domstolene fungerer på en tillitvekkende måte, og at folket har tillit til domstolene. Denne tilliten er avhengig av mange faktorer. En av de viktigste er at domstolene er og framstår som uavhengige. Reell uavhengighet i den dømmende virksomhet er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. Domstolenes uavhengighet må også være synlig. Domstolene bør derfor ha strukturell uavhengighet som er synlig for folket, og som også ivaretar det hensyn at domstolene skal stå ansvarlige overfor det samfunnet de fungerer i.

Bokanmeldelse
(side 210-214)
av Cecilie Schjatvet
Sammendrag

Psykolog Joar Tranøy har skrevet en håndbok om grunnprinsipper og metodefeil som kan oppstå når individer utredes, med eksempler fra PP-tjeneste, barnevern og personundersøkelser. For advokater som jobber med klienters rettigheter i barneverns-, straffe-, skole- og barnefordelingssaker, gir boka et helt nødvendig grunnlag for å kunne forholde seg systematisk kritisk til både mandater og utredninger. Boka kan også ha en viss overføringsverdi på hvordan UDI gjennomfører sine asylintervju. Tranøy er en hardtslående debattant og en forsker som utfordrer. Boka etterlater spørsmål i hvilken grad den står i opposisjon til de mange statlige anbefalinger som kommer på dette området.

Fast spalte – gatejuristen
(side 215-217)
av Tonje Forså Aas
Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Universell utforming av virksomheten og avgrensning mot plan- og bygningsmyndighetene
(side 218-224)
av Åsulv Solstad
Sammendrag

Lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) trådte i kraft 1. januar 2009.2 Personer med nedsatt funksjonsevne fikk et helhetlig vern mot diskriminering på alle samfunnsområder.3 Det prinsipielt nye i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er at manglende generell tilgjengelighet (universell utforming) kan anses som diskriminering. Personer med nedsatt funksjonsevne, som utestenges fra viktige samfunnsarenaer på grunn av manglende tilgjengelighet, kan etter dette være diskriminert av offentlig eller privat virksomhet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon