Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 189-192)
av Anne Sofie Hippe
Innlegg
(side 193-197)
av Ann Helen Aarø
Sammendrag

Siste tids mediedebatt om rasisme og diskriminering har særlig problematisert hvorvidt ambulansepersonellet eller polititjenestemennene som møtte den hardt skadede Ali Farah i Sofienbergparken, uttrykte seg rasistisk eller diskriminerende. Det etterlates et inntrykk av at spørsmålet om grensen mellom diskriminering og en forsvarlig opptreden er uløselig knyttet til spørsmålet om ambulansepersonellet var rasister, kom med rasistiske ytringer, opptrådte bevisst diskriminerende, eller ikke. Denne tilnærmingen til spørsmålet om offentlig diskriminering er både feil juridisk og uheldig fordi den bidrar til å forvanske en viktig debatt om offentlig diskriminering i Norge.

Likestillings- og diskrimineringsombudet – Fast spalte
Innlegg
(side 201-206)
av Cathrine S. Tangstad
Sammendrag

Nestekjaerlighet.no i 2006 var en kampanje hvor det ble arbeidet for en mer human og rettferdig asylpolitikk. Overgrep og forfølgelse relatert til kjønn ble avdekket som et særlig vanskelig hjørne i dette rommet. I denne forbindelse presenterte Dagbladet2 historien om Tara, en iransk kvinne som søkte asyl i Norge for å unnslippe farens grove mishandling i hjemlandet. Hun mente hun ikke ville få den beskyttelsen hun hadde behov for, i Iran. Mediedekningen medførte at også flere tilfeller av kvinner i lignende situasjon ble kjent, og man oppdaget at iranske kvinner møter problemer når det gjelder å få beskyttelse fra norske myndigheter.

Flere organisasjoner3 og enkeltpersoner kom sammen for å diskutere dette i desember 2006, og prosjektet Kvinnekommisjonen ble stiftet i januar 2007. Man så at kvinner og menn, som begge blir utsatt for alvorlige brudd på menneskerettighetene, i praksis ikke nødvendigvis har det samme vernet under asylinstituttet. Arbeidet har munnet ut i en omfattende rapport som redegjør for reelle problemer kvinner med påstand om kjønnsrelatert forfølgelse støter på i møte med asylinstituttet i Norge. Problemstillingene ble belyst gjennom enkeltsaker fra Iran, og rapporten ble lansert på Stortinget 11. november 2008.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 207-226)
av Eirik Hammersvik
Sammendrag

I denne artikkelen vil jeg sette fokus på gjengangerprosjektene rundt om i de ulike politidistriktene. Jeg vil særlig legge vekt på oslopolitiets VIC-prosjekt. Formålet er ikke å konkludere med noe, men heller forsøke å trekke opp noen alternative rammer å se VIC-prosjektet innenfor. I den offentlige diskusjonen om gjengangerprosjektene er det stort sett representanter fra myndighetene som har uttalt seg. Det har gjort sitt til at den offentlige diskusjonen om prosjektenes suksess har sirklet rundt statistikken over vinningskriminalitet. Fremfor å bruke et nytteperspektiv ønsker jeg å diskutere gjengangerprosjektene med utgangspunkt i andre prinsipper og verdier.2 Kan det være at gjengangerprosjektene representerer en verdikonflikt mellom nytte og mer abstrakte verdier som rettferdighet og rettssikkerhet? Eller sagt på en annen måte, kan det være at gjengangerprosjektene utfordrer noen av de tradisjonelle grunnprinsippene i straffesystemet?

Innlegg
(side 227-230)
av Jorid Lindback
Sammendrag

Fengselsgruppen på Juss-Buss gjennomfører ukentlige saksmottak ved ulike fengsler i Østlandsregionen. Vi var derfor svært spente og fulle av forventninger da kriminalomsorgsmeldingen nylig ble lagt frem.2 Dessverre ble vi sittende skuffede tilbake, etterlatt med en plan uten handlingskraft.

Gatejuristen – Fast spalte
Mer effektiv rusbehandling i Oslo?
Kortere behandlingstid og nedleggelse av private behandlingsplasser
(side 231-236)
av Jan Henrik Danielsen
Sammendrag

Den siste tiden har ventetiden for behandling for rusavhengige i Oslo økt betraktelig samtidig som private behandlingsplasser blir nedlagt. Dette tilsynelatende paradokset må ses i sammenheng med rusreformen som trådte i kraft 1. januar 2004 og sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst (HSØ), men det finnes ingen god nok forklaring på hvorfor regjeringen ikke klarer å oppfylle løftene sine.

Innlegg
(side 237-243)
av Ida Bakke Husom & Anette Grasbekk
Sammendrag

Barnelovutvalget, ledet av jusprofessor Asbjørn Strandbakken, kom med sin innstilling «Med barnet i fokus» 29. april 2008.2 Debatten var allerede i gang før den tid, da det lekket ut informasjon om at utvalget diskuterte et mulig flytteforbud for bostedsforelderen til media. Det såkalte flytteforbudet går ut på at den forelderen som bor fast sammen med barnet etter et samlivsbrudd, ikke kan flytte til andre deler av landet med barnet uten den andre forelderens samtykke.

Debatten som fulgte i etterkant av innstillingen, har i hovedsak handlet om kvinners rett til å flytte hvor de vil med barnet etter et samlivsbrudd. Fokuset har i stor grad vært rettet mot kvinnens rettigheter, og i liten grad mot hva som er til barnets beste i en slik situasjon. Juss-Buss ønsker å diskutere hvordan man best kan ivareta hensynet til barnet ved å legge restriksjoner på flytting. I det videre redegjør vi først for begrepsbruk, dagens rettstilstand og Barnelovutvalgets forslag. Til slutt vil vi redegjøre for våre vurderinger av forslaget.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon