Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 151-154)
av Erlend Dahl
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 155-167)
av Stine Jørgensen
Sammendrag

Retten, og dermed også den som arbeider med retten, beskjeftiger seg med alle livets realiteter. Ofte vil vi som jurister arbeide med problemstillinger som handler om forhold vi ikke kjenner til gjennom egne erfaringer. Dette er en grundleggende del av alle juristers arbeid og opfattes som ganske ukontroversielt. Ofte reflekteres det ikke nærmere over hvilken betydning det har for den rettslige argumentasjon og dermed også for det rettslige resultat, at juristen har en forståelse av ikke bare rettslige regler og prinsipper, men også en forståelse for de faktiske eller menneskelige omstendigheter som inngår i det rettslige spørsmål, som skal bedømmes. Med udgangspunkt i den litterære rett, slik som denne er utviklet af den amerikanske retsfilosofen Martha Nussbaum, argumenteres det for, at litteraturen er velegnet som en metode til å oppnå menneskelig forståelse. Som ledd i denne problemstillingen behandles følelsenes plass i rettsvitenskaben. Endelig redegjøres det for at den litterære rett i kraft av sitt fokus på det konkrete og sitt erkjente verdibaserte grunnlag har en nær sammenheng med den argumentative rett.

Intervju
Radikal i en juristskapt virkelighet
– Intervju med Kristian Andenæs og Thomas Mathiesen
(side 168-183)
av Martin Eiebakke
Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 184-200)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Den klassiske retorikken omhandler betingelsene for å overbevise andre om et standpunkt. Sentralt i retorikken står forholdet mellom formell argumentasjon og bevisførsel, talerens troverdighet og hvordan taleren påvirker tilhørernes følelser og holdninger; logos, etos og patos. Forfatteren fremhever at disse spørsmålene alltid er sentrale i rettsanvendelsen. Artikkelen tar for seg sammenhengene mellom troverdighet, argumentasjon og mottakerens oppfattelse av taleren. På denne bakgrunn undersøker forfatteren betingelsene for ulike former for tillit og troverdighet – etos – i rettslivet. I tillegg til institusjonell og formell troverdighet tar artikkelen opp hvordan juristenes språk bygger opp en troverdighet, samt hvilke forhold som påvirker en oppfattelse av personlig basert troverdighet. Artikkelen trekker blant annet veksler på klassisk dydslære og viser hvilke idealer og holdninger som virker inn på en oppfattelse av en persons troverdighet. Artikkelen gir også en antydning om hvordan retorikkens tilnærming kan være et fruktbart utgangspunkt for en kritisk juridisk metode.

Fast spalte – gatejuristen
(side 201-203)
av Benjamin Nordhaug & Ann Kathrin Nordbø
Sammendrag

Gatejuristen kommer ofte i kontakt med mennesker som synes det er problematisk å avlevere urinprøver i forbindelse med et LAR-program (Legemiddelassistert rehabilitering). Det er ulike begrunnelser for hvorfor enkelte synes at kravet om urinprøver føles problematiske eller inngripende. Noen ganger kan det være det at et annet menneske, som kanskje er av motsatt kjønn, ser på mens urinprøven avlegges. For andre føles det mer inngripende at hverdagen må legges opp etter prøvene og hyppigheten av disse. Andre kan sågar føle at prøvene er problematiske fordi de frykter at øvrig bruk av rusmidler skal oppdages, med de sanksjoner dette måtte medføre. At gjennomføringen av dette skjer samtidig med at en skal søke å tilpasse seg et liv uten rusavhengighet, kan ytterligere forsterke følelsen av å være annerledes, hvilket strider mot metadonbehandlingens formål.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 204-225)
av Anne Sofie Hippe & Endre S. Refsdal
Sammendrag

Artikkelen gjennomgår behovet for rettshjelp og tilgang til rettssystemet som velferdsgode. For det første gjennomgås den foreliggende empiriske dokumentasjonen av det udekkede rettshjelpsbehovet i Norge. Herunder tar artikkelen opp hvilke forhold som kan forklare årsakene til at mange ikke søker rettshjelp. For det andre går artikkelen inn på hvilke ordninger for rettshjelpsdekning som finnes i Norges, herunder rettshjelpsloven, forvaltningens veiledningsplikt, frivillige rettshjelpstiltak og organisasjoner som yter rettshjelp på spesielle områder. For de studentdrevne rettshjelpstiltakene går artikkelen gjennom statistikk over sakstilfanget og gir en nærmere analyse av blant annet saksområder, inntektsforhold og kjønn. Forfatterne beskriver også den svenske og finske ordningen for rettshjelpsdekning. Artikkelen avslutter med en grundig og kritisk gjennomgang av problemene med dagens ordninger i Norge, og hvilke løsninger som er mulige og nødvendige.

Innlegg
(side 226-230)
av Trond Skaug
Sammendrag

Det pågikk hele sommeren 2007 en debatt i media om sosialtjenesten.2 Fokuset var rettet mot at sosialklienter ikke får tilstrekkelig stønad til å dekke sine nødvendige utgifter. Debatten ble i stor grad utløst av at Juss-Buss, Fagforbundet og Foreningen Fattignorge klaget staten og alle landets kommuner inn til Sivilombudsmannen i forbindelse med fastsettelsen av veiledende satser for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven (sotjl) § 5-1.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 231-235)
av Anne Kirsti Lunde
Sammendrag

Likestillings- og diskrimineringsombudet kommer stadig over diskriminerende stillingsannonser. Formuleringer som «vi tror du er mellom 20 og 30 år», eller «vi søker salgsmedarbeider, 25–30 år» og «voksen dame til kantinearbeid» går igjen. Noen raske søk på internett avdekker flere brudd på diskrimineringslovgivningen. Arbeidsmiljøloven gir vern mot diskriminering på grunn av blant annet alder, funksjonshemming og seksuell orientering. Men i mange tilfeller er det ikke en arbeidsgiver som står bak en utlysning, men et rekrutteringsselskap. Det får konsekvenser for ombudets mulighet til å gripe inn og stanse diskriminerende ansettelsesprosesser som er i strid med arbeidsmiljøloven. Ombudet har tatt til orde for en lovendring slik at rekrutteringsselskap kan holdes ansvarlig for diskriminering som er i strid med arbeidsmiljøloven kapittel 13. Det er avgjørende for at ombudet i praksis skal kunne gripe inn i tide overfor diskriminerende ansettelsesprosesser, og for at diskrimineringsvernet skal være effektivt i praksis.

Fagfellevurdert artikkel
Gransking
Særlig om ad-hoc-kommisjoner
Vitenskapelig publikasjon
(side 236-252)
av Johan Giertsen
Sammendrag

Granskinger har den senere tid blitt hyppigere brukt – både av det private og det offentlige. Dette i seg selv reiser spørsmål om ordningen, idet den blir et substitutt for eksempelvis vanlig etterforskning og lett kan bli en hvilepute for det offentlige. En gransking berører en rekke rettsområder, og denne artikkelen tar opp flere av de problemene dette skaper.

Artikkelforfatteren er i tillegg blitt leder av det nyopprettede nasjonale utvalget for redelighet i forskning og arbeider også med en bok om granskinger.

Fra Styret
(side 253-256)
Sammendrag

Seminaret ble i år avholdt helgen 21.–23. september på Norlandia Geilo Hotell. Styret takker alle deltakere for å ha bidratt til et meget vellykket seminar.

Referatet nedenfor er beregnet på både deltakere og andre som måtte være nysgjerrige på seminarets innhold. Rapporten er bygd på styrets referater, og styret er derfor ansvarlig for det som gjengis nedenfor.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon