Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1-3)
av Kjersti Cecilie Jensen
Innlegg
(side 4-8)
av Inga Marte Thorkildsen
Sammendrag

Mange barn utsettes for seksuelle overgrep og vold, eller de er vitne til vold i familien. Svært mange av disse barna opplever at de ikke får hjelp. Årsakene til dette er mange. Manglende kunnskap og kompetanse i hjelpeapparatet er én årsak. Feighet og unnvikelse en annen. Noen er redde for å ta feil, mens andre ikke orker å ta barns lidelse innover seg. I tillegg mangler det gode rutiner for å fange opp de barna det gjelder, og hjelpeapparatet er mangelfullt og til dels pressa på ressurser. Det er ikke akseptabelt at barn utsatt for vold og overgrep ikke få hjelp, og vi kan gjøre langt mer for å fange dem opp. Barnas Hus er et virkemiddel som vil være særdeles effektivt. Et slikt tilbud i Norge vil innebære koordinert hjelp til barna og deres pårørende, veiledning til hjelpeapparatet, bevissikring og kunnskapsoppbygging.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 9-31)
av Lene Knapstad
Sammendrag

Prosesslovgivinga tek få særlege omsyn til barn som vert gitt ei rolle i rettargongen. Éin regel som ikkje er utforma med tanke på barn, er straffeprosesslova § 122, som fritek vitne frå vitneplikta når sikta er ein som står vitnet nært. Likevel kom fleirtalet i Høgsterett i Rt. 2005 side 1293 til at fritaksretten gjeld når vitne er eit barn. Utvalet for dei krenka foreslo i 2006 å oppheve vitnefritaksregelen for barn under 12 år i tråd med mindretalet sitt votum.3 Rettskjeldebiletet gir grunn til å stille spørsmål ved om resultatet i orskurden frå 2005 tek dei omsyn som vi kan og bør ta til barn som vert trekt inn som ei brikke i rettargongen.

Innlegg
(side 32-35)
av Hilde Magnusson Lydvo
Sammendrag

Stortinget behandlet 18. desember 2006 Stortingsmelding nr. 20 (2005–2006) «Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere». Det rødgrønne flertallet konkluderte med at det vil redusere bruken av fengsel mot unge mellom 15 og 18 år. I stedet vil vi finne andre tiltak som kan hindre gjentakelses-, rømnings- og bevisforspillelsesfare uten å måtte sette barn i fengsel. Men dette betyr ikke at unge lovbrytere skal slippe unna straffereaksjon for straffbare handlinger. For oss er det viktig at reaksjonen skal være bedre tilpasset den enkelte som har begått ugjerningen enn tilfellet er i dag. Å sette barn i fengsel sammen med garvede kriminelle får dessuten en negativ effekt. Vi mener det er viktig at unge kriminelle soner med folk rundt seg som har et klart syn på hva som er rett og galt, noe som kan være vanskelig i det ordinære fengselet.

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-56)
av Elisabeth Gording Stang
Sammendrag

Artikkelen tar for seg barnets rett til å delta i barnevernssaker, først og fremst i saker om hjelpetiltak, med særlig vekt på retten til å bli hørt etter FNs barnekonvensjon artikkel 12 og barnevernloven § 6-3. Det argumenteres for en utvidet rett til deltakelse for barnet, basert på barnets grunnleggende rett til omsorg og hensynet til barnets beste. Det fokuseres på betydningen av at deltakelsen i størst mulig grad foregår på barnets premisser for å ivareta et barneperspektiv. Artikkelen inneholder en framstilling av gjeldende rett og viser også til praksis på feltet.

Innlegg
Fast spalte – likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 61-64)
av Margrethe Søbstad
Sammendrag

I 2005 ble det født 56 756 barn i Norge. Noen av mødrene til disse barna var studenter. Sannsynligheten for at noen barn ble født omkring tidspunktet for mors eksamen, er høy. Disse mødrene kan derfor ha blitt forsinket i sine studier. Er det noe man må akseptere når man får barn, eller har kvinner krav på tilrettelegging? Hvor går grensene for gravide studenters diskrimineringsvern?

Fast spalte – ettikkrådet for statens pensjonsfond – utland
(side 65-68)
av Charlotte Hafstad Næsheim
Innlegg
(side 74-77)
av Heidi Ysen
Sammendrag

For artikkelforfatteren er det som er avgjørende når man skal ta stilling til sammensetningen av ankedomstolen, å velge en behandlingsform som sikrer at vi ikke risikerer å domfelle uskyldige, altså en ordning som i størst mulig grad hindrer uriktige domfellelser.

Det er mange ulike hensyn å ta, men alle reformer i strafferettspleien må måles mot dette overordnede hensyn.

(side 78-81)
av Birgit Vinnes
Sammendrag

Fornærmedeutvalget som har utarbeidet NOU 2006:10 fikk i mandat å utrede hvordan fornærmedes stilling kan styrkes i straffeprosessen og foreslå lovendringer som kan bidra til det. Forslagene innebærer omfattende endringer i reglene som skal bidra til å ivareta fornærmedes interesser. De fleste forslagene gjelder både i forhold til fornærmede som er direkte skadelidende, og i forhold til etterlatte. Jeg vil her kommentere enkelte av forslagene og påpeke noen punkter der jeg mener en kan vurdere ytterligere tiltak for å ivareta fornærmedes interesser.

(side 82-86)
av Jon F. Claudi
Sammendrag

Dette innlegget undersøker hvilke krav og begrensninger Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 setter til fornærmedes rettigheter under en straffesak.3 Dette er også gjort i forbindelse med NOU 2006 nr. 10 «Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv nye muligheter».

Fagfellevurdert artikkel
Vitenskapelig publikasjon
(side 87-100)
av Benedikte Malling & Erik Keiserud
Sammendrag

Den 24. juni 2005 fastslo en samlet Høyesterett at anvendelsen av den norske straffebestemmelsen i § 195 tredje ledd, som forbyr seksuell omgang med barn under 14 år, er i strid med uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 6 nr. 2.4 Etter ordlyden i straffebestemmelsen er barnets alder gjort til et objektivt straffevilkår, og bevisførsel rundt gjerningsmannens subjektive skyld knyttet til dette momentet er utelukket. Til tross for en klar lovgivervilje bak den norske straffebestemmelsen konkluderte Høyesterett med at det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon i straffelovens § 195 tredje ledd for å oppnå konvensjonssamsvar. I denne artikkelen kommenteres Høyesteretts domsgrunnlag og konklusjon med sikte på å klargjøre rettstilstanden som i dag må legges til grunn ved anvendelse av lovgivning som begrenser siktedes rettigheter etter EMK artikkel 6 nr. 2. Høyesterett anvender uskyldspresumsjonen som en materiell bevisbyrderegel, som også stiller krav til straffebestemmelsenes innhold. Videre gir Høyesteretts rettskildebruk sentrale bidrag for tolking og anvendelse av praksis fra den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) i norsk rett.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon