Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikkel
(side 4-20)
av Ingunn Ikdahl & Kristin Bergtora Sandvik
Sammendrag

Debatten om å åpne for samkjønnede ekteskap har gått høyt det siste året. Formålet med denne artikkelen er å gjennomføre en ryddeeksersis. Forfatterne ønsker å plassere argumenter og debatter i forhold til hverandre, for om mulig å forstå noe mer av hva slags debatt som egentlig føres. Artikkelen handler således mer om en «diskrimineringsdebatt» og bestrebelser på å få sine argument betraktet som rettslige, enn om diskriminering som rettslig begrep. Forfatterne argumenterer for at allmenn aksept for en slik endring ikke kan oppnås gjennom lovgivning alene, den må diskuteres frem. Slik dialog er et komplisert, men nødvendig prosjekt.

Fast spalte – Likestillings- og diskrimineringsombudet
(side 38-44)
av Beate Gangsås & Ann Helen Aarø
Sammendrag

Den 1. januar 2006 startet det nyopprettede statlige Likestillings- og diskrimineringsombudet sitt arbeid. Samtidig avsluttet Likestillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering sin virksomhet. Flere av de nedlagte institusjonenes arbeidsoppgaver og funksjoner videreføres imidlertid av det nye ombudet. Likestillings- og diskrimineringsombudet utgjør en nyvinning i norsk sammenheng. Ombudets mandat favner lovhåndheving og pådriverarbeid for likestilling og ikke-diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisk og nasjonal opprinnelse, religion og livssyn, språk, hudfarge, avstamning, funksjonshemning, seksuell orientering og alder.

Som et bakteppe for vår faste spalte i Kritisk Juss vil vi her si litt om prosessen frem mot opprettelsen av ombudet, ombudets funksjoner og mandat, samt reflektere over noen av de utfordringer ombudet vil møte i tiden fremover.

Fast spalte – Etikkrådet for Statens pensjonsfond
Artikkel
(side 48-55)
av Vigleik M. Aas
Sammendrag

Vernepliktsloven av 17. juli 1953 nr. 29 gjelder i utgangspunktet bare for menn, jamfør lovens § 3. Etter en lovendring i 1979 fikk imidlertid kvinner anledning til frivillig å gjøre tjeneste i de militære styrker på lik linje med menn, og til frivillig å underkaste seg mobiliserings- og tjenesteplikten som gjelder for menn, jamfør vernepliktsloven § 4 fjerde ledd. I praksis gjøres dette ved at kvinner etter tre måneders tjeneste må undertegne en villighetserklæring. Militærnekterloven av 19. mars 1965 nr. 3 har imidlertid ingen åpning for at kvinner kan nekte tjeneste. Det er etter denne loven bare plikttjeneste som kan nektes, og kvinner har ikke plikttjeneste.

Spørsmålet i denne sammenhengen er hvordan mobiliserings- og tjenestepliktige kvinners stilling er i en krigssituasjon, dersom de inntar et militærnektersstandpunkt. Kvinnen har med andre ord kommet til et militærnekterstandpunkt etter at hun har undertegnet villighetserklæringen.

Innlegg
(side 64-68)
av Anders Løvlie
Sammendrag

Ranet av Norsk Kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger den 5. april 2004 har resultert i en omfattende og langvarig strafferettslig prosess. Hovedforhandling ble påbegynt 19. september 2005. I skrivende stund, 26. februar 2006, er dom i første instans ennå ikke falt. En rekke rettslige problemstillinger har vært behandlet under etterforskningen, hovedforhandlingen og etter at saken ble tatt opp til doms. Jeg vil i det følgende redegjøre for enkelte spørsmål som har fått svar. Jeg behandler de problemstillinger som jeg finner tilstrekkelig kvalifiserte, slik at løsningen kan betegnes som rettavklarende. Redegjørelsen følger en tematisk struktur.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon