1 Folkestyre fremfor markedsmakt

Verdenssamfunnet lider under mangel på folkevalgt styring. Etableringen av en politisk arena som EU har først og fremst bedret situasjonen i vår del av verden, men den europeiske unionen er også blitt modell for tilsvarende overnasjonalt samarbeid andre steder i verden og da særlig den afrikanske unionen AU. EU er et etterlengtet demokratisk tilskudd på områder hvor markedskreftene lenge har operert uten politiske rammebetingelser. Mer effektiv kommunikasjon har revolusjonert forflytning av varer og mennesker og skapt utfordringer som nasjonalstatene ikke kan løse hver for seg. I EU kan politikere fra hele Europa nå møtes for å finne felleseuropeiske løsninger i spørsmål om miljø, forbrukerbeskyttelse, kriminalitetsbeskyttelse og sikkerhetspolitikk.

2 Samarbeid fremfor isolasjon

For Norge har det i alle år vært viktig å delta i alle former for internasjonalt samarbeid enten det har vært FN, Nato, Europarådet eller Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Vi har også ivret for etablering av felles internasjonale spilleregler når det gjelder menneskerettigheter, miljø, handel og nedrustning, og jublet høyest ved etableringen av den internasjonale straffedomstolen. Når våre nærmeste naboland nå har etablert felles spilleregler innenfor EU og EF-domstolen har vist vilje til å gjøre politiske ambisjoner om til realiteter er dette en type samarbeid vi har lang tradisjon for å delta i. Mens vi ellers velger samarbeid og felles løsninger har vi snudd ryggen til våre nærmeste naboer. Vårt utenforskap er uforståelig og unaturlig. Vi hører hjemme på den viktigste politiske arena i vår del av verden.

3 Deltakelse fremfor underordning

EØS-avtalen er en demokratisk katastrofe. Avtalen hadde til hensikt å sikre næringslivet markedsadgang gjennom inkludering i det indre markedet, uten at vi måtte påta oss de øvrige forpliktelsene et fullverdig medlemskap innebar. Som del av det indre marked forplikter vi oss imidlertid til å overta betydelige mengder regelverk fra EU som er vedtatt uten vår medvirkning. Vår innflytelse begrenser seg til byråkratisk representasjon i enkelte rådgivende ekspertgrupper. Vi kastes på gangen når beslutningene tas, men er likevel flinkest i klassen når det gjelder implementering av nytt regelverk vedtatt i Brussel. Omfanget av denne implementeringen er i ferd med å bli så stort at politikere fra Polen og Latvia snart har større innflytelse på norsk innenrikspolitikk enn våre egne folkevalgte. Avtalen er et økonomisk og juridisk medlemskap men politisk er den en fallitterklæring.

4 Fellesarena fremfor eksklusiv rikmannsklubb

Ved etableringen av EU som da het EF var EFTA en allianse av land som ønsket en annen form for samarbeid. Mens EU i dag har vokst til å bli en alleuropeisk union med 25 medlemsland og en rekke søkerland er EFTA skrumpet inn til å bli en eksklusiv rikmannsklubb bestående av Norge, Island og Lictenstein. Som en alternativ samarbeidsarena må EFTA sies å være fullstendig mislykket ettersom hele resten av Europa har valgt å samarbeide i EU. Formelt representerer EFTA en av to pilarer i EØS-samarbeidet hvor den opprinnelige tanken var å etablere en EU-parallell beslutningsstruktur. I realiteten har imidlertid EFTA-siden i dag mer karakter av en tannstikke enn en pilar. Resultatet av ubalansen er en udemokratisk EØS-avtale vi betaler en blodpris for å opprettholde. Vi har lenge nok lekt supermakt i en marginal allianse. Det er på tide at vi entrer arenaen hvor de viktige beslutninger tas.

5 Fred og velstand fremfor krig og fattigdom

EU er den viktigste garantist for fred og demokrati i vår del av verden, og det var nettopp for å sikre freden at det europeiske samarbeidet opprinnelig ble etablert. Etter to blodige verdenskriger var ambisjonen å knytte sammen stormaktene i et forpliktende samarbeid som skulle forhindre en ny stormaktskrig i Europa. Kull og stål var de viktigste komponentene i krig og ved å underlegge produksjonen av disse en felles overnasjonal kontroll var en individuell opprustning umulig. Ideen var enkel men genial. En krig mellom Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia er i dag utenkelig. Øvrige medlemsland som siden har sluttet seg til samarbeidet har dessuten fått oppleve den samme velstandsutvikling som tidligere var forbeholdt de få.

6 Demokrati fremfor diktatur

Mange var kritiske til EUs ambisjon om å gjøre fattige diktaturstater som Spania, Hellas og Portugal til medlemsland. Kritikerne hevdet at det ikke var mulig å løfte disse landene opp på samme velstandsnivå som resten av det vestlige Europa. Man trodde heller ikke det var mulig å tvinge frem den nødvendige demokratiseringen etter langtid med militærstyre. EU har, som eneste internasjonale organisasjon, demokratisk styreform som et absolutt medlemskapsvilkår. Her slipper ingen diktatorer til rundt bordet. Vissheten om dette gjorde at demokratiseringsprosessen skjøt fart i nevnte land slik vi i dag ser det i søkerland som Tyrkia og de nye demokratiene på Balkan. Demokrati er ingen selvfølge i Europa. EU er fortsatt den sentrale drivkraft i styrkingen av dette.

7 Solidaritet fremfor selvgodhet

Samlingen av Europa er det største solidaritetsprosjektet i nyere tid. Rike vesteuropeiske land viste vilje til å dele sin rikdom med fattigere naboer i øst. Det påpekes gjerne av EU-motstandere at det er viktigere å fokusere på bistandsprosjekter i Afrika enn solidaritetsprosjekt i Europa. Klarer vi imidlertid ikke å strekke ut en hånd og hjelpe våre nærmeste naboer i Estland eller Latvia har vi ingenting å gjøre i Malawi. Foreningen av Europa satte et endelig punktum for tiår med splittelse og uro. Mens resten av Europa nå jobber sammen mot felles mål, sitter vi fortsatt på sidelinjen og har nok med oss selv.

8 Handling fremfor tomme ord

Kampen mot terror er forsøkt definert som en religionskrig mellom kristne og muslimer. Å unngå en religiøs todeling av verden er derfor en av de største utfordringer i vår tid. Her er EU allerede på banen og viljen til å gå inn i medlemsforhandlinger med muslimskdominerte Tyrkia viser at EU også har ambisjon om å levere på dette området.

Europa har dessuten en mer diplomatisk og inkluderende tilnærming i utenrikspolitkken enn eksempelvis USA, og kan dermed i større grad bidra til brobygging mellom den arabiske og den vestlige del av verden. Mener vi alvor med å ta del i disse utfordringene, bør vi bruke våre ressurser til å handle sammen med resten av Europa. Tomme ord har vi hørt nok av.

9 Samfunnsansvar fremfor profesjonskamp

Jeg ble utfordret til å presentere de juridiske argumentene for norsk medlemskap i EU. Medlemskapsspørsmålet er imidlertid et rent politisk spørsmål. Et spørsmål om medvirkning og innflytelse over beslutninger som allerede påvirker vår hverdag, men også om deltakelse på en arena som har makt til å styrke levevilkårene for mennesker i andre deler av verden. Vi må ta stilling som samfunnsborgere og ikke som jurister. De rene juridiske vurderinger av det europeiske rettsfelleskapet vi er på vei inn i og en grundigere gjennomgang av unionens traktatgrunnlag overlater jeg til andre å foreta. Må imidlertid få uttrykke min begeistring over at man har fått på plass en grunnlov som gjennom inkluderingen av menneskerettighetene etablerer et sterkere individvern enn vår egen grunnlov, og som understreker det rettslige fundament som samarbeidet bygger på. EU er kommet for å bli. Det er på tide at vi tar innover oss realitetene. Vi må med.