«Hotel Rwanda», Afrikas svar på «Schindlers liste». En dramatisering av en manns mot og vilje til å gjøre alt som står i hans makt for å redde sin familie. Hans kamp og mot redder vel 1200 tutsier fra en sikker død. Mannen heter Paul Rusesabagina og lever i dag i eksil i Belgia.

Flyet til Rwandas President, Juvinal Habaryamanas, ble skutt ned under innflyving til Kigali-airport 6. april 1994. Her begir filmen seg inn i en verden der Paul Rusesabagina, spilt av Don Cheadle, viser oss hvordan det var å være tutsi-vennlig hutu i en konflikt uten sidestykke. Filmen sender publikum ut over Kigalis tak. Den forteller den sanne historien om Paul og hans familie. Hvordan han fører en desperat kamp for å opprettholde det 4 stjerners flotte «Hotel Mille Colline’s» standard mens verden rakner rundt ham. Det er en mindre fortelling i den store helhet. Et lite glimt inn i de hundre skjebnesvangre dagene i 1994. Det er en manns kamp for å opprettholde alt han tror på og lever for.

Regisøre Terry George har gjort en strålende jobb i å gjenskape et Rwanda slik det fremsto i 1994. Han viser oss landet og innbyggerne, og ikke minst fremstiller han konflikten fra den eneste siden man kan se den – den groteske.

I 1993 gav FN mandat til en fredsbevarende styrke på 2 500 mann. UNAMI (United Nations Assistance Mission in Rwanda) ble opprettet gjennom FN resolusjon 872 for å overvåke den skjøre fredsavtalen mellom den hutu kontrollerte regjeringen i Rwanda, og det tutsi styrte partiet RPF (Rwandan Patriotic Front). Avtalen ble signert i Arusha, Tanzania i august 1993. Men et hat i det indre av en majoritet, hadde på nytt begynt å røre på seg. Etter mordene på 10 Belgiske FN soldater ble flertallet av FN’s fredbevarende styrke trukket ut av landet. De etterlot en styrke på 270 mann uten mandat til å skyte. General Romeo Dalliar, spilt av Nick Nolte, skulle holde roen i et hat som hadde ulmet i mange tiår. Filmen skildrer Hutu-militsen «Interehamwes» jakt gjennom Kigalis gater. Den skildrer barn og voksne som blir brutalt myrdet. Den skildrer en vemmelse man skulle ønske man aldri hadde sett, men den skildrer på langt nær det verste. Tragedien i Rwanda inneholdt noen av de verste henrettelses metoder og seksualforbrytelsene i moderne tid. Et kapittel av tragedien Terry George bevist unnlater å skildre.

Filmen spør flere ganger hvorfor ingen intervenerer, hvorfor bryr ikke verdenssamfunnet seg om Rwanda, hvorfor er det ingen som hjelper?

Det har både i for- og i etterkant av tragedien vært diskutert på politisk plan om nedslagtingen av tutsier i Rwanda i 1994 kunne defineres som folkemord. I folkemord konvensjonen fra 1948 artikkel 2 defineres begrepet folkemord på følgende måte«… acts committed with intent to destroy, in whole or in part, a national, ethnical, racial or religious group,». Gjennomføringen av et folkemord må falle inn under konvensjonens artikkel 2 bokstav a til e. I bokstav a står det følgende: «Killing members of the group» Ca. 1 million mennesker ble drept i løpet av 100 dager i 1994, de var alle tutsier eller tutsi sympatisører.

Det er vanskelig i etterkant å se hvorfor konflikten ikke ble tolket inn under folkemord konvensjonen. På et tidspunkt i filmen hører man en radiostemme som diskuterer begrepet «Genocide», stemmen slår fast at konflikten ikke kan betegnes som et folkemord. Hadde konflikten fått en slik definisjon, hadde det internasjonale samfunn vært nødt til å foreta en intervensjon. Det tok 3 lange måneder før tragedien ble definert som «en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet» jf FN pakten kapittel VII. I FN resolusjon 929 ble det gitt mandat til bruk av makt for å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Resolusjonen sier: «Determining that the magnitude of the humanitarian crises in Rwanda constitutes a threat to international peace and security in the region.» Juridisk sett en vanskeligere tolkning enn begrepet «Genocide» i folkemord konvensjonens artikkel 2. En nasjonal konflikt ble tolket som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet på grunn av den humanitære krisen som utspilte seg som følge av konflikten.

Det blir ikke gitt noe konkret svar i filmen, men en uggen undertone hentyder at Rwanda ikke var verdt bryet, pengene eller innsatsen fra verdenssamfunnet.

Det var jo bare afrikanere som drepte afrikanere.