Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Små barn, store våpen

Det antas å være over 300 000 barnesoldater som deltar i mer enn 30 væpnede konflikter i ulike land verden over. Tallet har økt de siste årene. I de afrikanske borgerkrigene er det et stort antall barn som deltar som soldater, men bruken av barnesoldater skjer også andre steder i verden. Bakgrunnen for det store omfanget av barnesoldater, skyldes at det koster minimalt å bruke dem, samtidig som de adlyder ordre voksne ville ha nektet. Barnesoldater finnes både i statlige armeer og i uavhengige gerilja- og opposisjonsstyrker. Bare i Uganda regner man med at opposisjonsstyrken The Lord’s Resistance Army (LRA) har kidnappet mer enn 10 000 barn for å bruke dem i krigføring. Videre antas det at mellom 20 og 70 prosent av soldatene i krigen i Liberia er barn. Barnesoldater finner vi også i landene Colombia, Sri Lanka og Afghanistan, for å nevne noen.

1 Internasjonal rett

Det finnes flere ulike internasjonale konvensjoner som skal beskytte barn i væpnede konflikter. Noen av disse verner spesielt om barnesoldater. Eksempler på dette er tilleggsprotokollene til Genèvekonvensjonene av 1949, som setter en nedre aldersgrense på femten år for bruk av barnesoldater.2 Tilleggsprotokollene ble først vedtatt i 1977.

Videre forbyr FNs barnekonvensjon fra 1989 bruk av barnesoldater under femten år.3 Dette gjelder både frivillig og ufrivillig rekruttering. Barnekonvensjonen er en av de konvensjonene i verden med størst oppslutning av stater. Hele 192 land har ratifisert konvensjonen. Kun USA og Somalia har valgt å ikke gjøre dette. Disse to landene har imidlertid signert konvensjonen, noe som viser en vilje til å ratifisere den en gang i fremtiden.

I årene etter vedtagelsen av Barnekonvensjonen pågikk det et aktivt arbeid for å heve femten års aldersgrensen for bruk av barnesoldater. Både ikke-statlige organisasjoner og enkelte land var pådrivere for heving av aldersgrensen. Ti år senere, den 25. mai 2000 på FNs Generalforsamling, ble konvensjonens tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt vedtatt.4 Denne hevet aldersgrensen for tvungen rekruttering til væpnede styrker til atten år, mens for frivillig rekruttering ble grensen hevet til seksten år. For frivillig rekruttering fikk statene imidlertid adgang til å binde seg til en høyere aldersgrense. Tilleggsprotokollen trådte i kraft den 12. februar 2002. 115 land har signert protokollen og 70 av disse har ratifisert den. Norge har ratifisert protokollen og inkorporerte både denne og Barnekonvensjonen i fjor.5 USA er også en av statene som har valgt å ratifisere protokollen, i motsetning til selve konvensjonen.

En annen sentral konvensjon som forbyr bruk av barnesoldater er ILO-konvensjon nr. 182 om de verste former for barnearbeid.6 Etter konvensjonen omfattes blant annet slaveri og tvungent eller obligatorisk arbeid, herunder faller tvungen eller obligatorisk militær rekruttering av barnesoldater inn som en av de verste former for barnearbeid. Konvensjonen forbyr også arbeid som er skadelig for barns helse og moral, noe som muligens fører til at all deltagelse i militærleiere er forbudt. De enkelte statene har imidlertid frihet til å definere det nærmere innholdet av dette forbudet. Konvensjonen er et viktig supplement til Barnekonvensjonen og ILOs minstealderkonvensjon.7 Den antas å være et nyttig instrument i kampen mot skadelig barnearbeid i og med at den – historisk sett – var den første internasjonale konvensjonen som ga en rettslig anerkjennelse av bruk av barnesoldater som en form for barnearbeid. Den er i tillegg den første konvensjonen som satte atten år som minstealder for militær rekruttering. 150 stater har ratifisert konvensjonen og som følge av dette er statene forpliktet til å gjennomføre umiddelbare og effektive tiltak for å forby og fjerne de verste former for barnearbeid. Til konvensjonen knytter det seg også en anbefaling som dreier seg om beskyttelse og rehabilitering av barn som har vært utsatt for skadelig arbeid.8 Anbefalingen oppfordrer også medlemsstatene til å kriminalisere rekruttering av barnesoldater.9

Det finnes også andre internasjonale konvensjoner som forbyr bruk av barnesoldater. The African Charter on the Rights and Welfare of the Child fra 1990 og Roma-statuttene, statuttene til den internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) fra 1998 er av særlig betydning. I tillegg er det mange stater som har lagt ned forbud om rekruttering av barnesoldater i nasjonale regelverk. Til tross for de internasjonale og nasjonale forbudene ser vi at det stadig gjøres brudd på forbudet om bruk av barnesoldater. Bakgrunnen for dette kan være at det er stor mangel på overvåkings- og håndhevingsorganer i forhold til de internasjonale konvensjonene. Når det gjelder Barnekonvensjonen må imidlertid de statene som har ratifisert konvensjonen levere inn rapporter hvert femte år til FNs komité for barns rettigheter.10 Rapportene skal inneholde en utredning om hva staten har gjort for å gjennomføre Barnekonvensjonen. Komiteen får også meldinger fra ikke-statlige organisasjoner, presse og andre organer om forholdene i statene. Videre ser komiteen nærmere på tilstanden i den enkelte stat og gir anbefalinger om hva som bør forbedres. Komiteen har ingen tvangsmyndighet og kan ikke uten videre tvinge gjennom sine anbefalinger. Det har imidlertid vært en viss utvikling i håndhevningsspørsmålet. I denne forbindelse holdt Sikkerhetsrådet i 1998 sin første åpne debatt om hvordan krig skader barn.

2 Livet som barnesoldat

Rekrutteringen av barnesoldater skjer både frivillig og ufrivillig, men det er klart at mesteparten av rekrutteringen skjer under tvang. Det er ikke uvanlig at barna kidnappes fra hjemmene sine av andre soldater. I Uganda har vi sett at barn har engstet seg for å sove hjemme, i frykt for å bli kidnappet av LRA. Av den grunn har mange barn tilbrakt nettene i jungelen i lange perioder. Når det gjelder den frivillige rekrutteringen er denne som oftest basert på løfter om mat, penger og beskyttelse. Andre verver seg av politiske og kulturelle grunner. Gruppepress fra lokalsamfunn er en annen mulig årsak.

Når barna er kommet til leirene får de opplæring i våpenbruk og krigføring. Ofte blir de ferske soldatene tvunget til å angripe sine egne lokalsamfunn, hvor de blir nødt til å skade eller drepe familie og venner. Dette praktiseres for at soldatene skal svike sine egne, slik at de ikke har noe å rømme tilbake til. Likeledes tvinges de til å henrette andre soldater som har forsøkt å rømme fra leiren, noe som skal skremme dem fra å gjøre det samme. Barnesoldatene blir også brukt som kokker, vakter, budbringere og spioner. Det er også vanlig at de sendes ut i minefarlige områder.

I leirene er det svært vanlig at barna blir tildelt alkohol og narkotika. Etter hvert føler barna at den eneste flukt fra verdenen de lever i kan skje ved å dope seg. Disiplin er meget sentralt i soldatgruppene. De unge soldatene blir trent hardt og lærer at de må respektere lederne sine. Gjør de opprør, vet de at de vil bli straffet meget hardt. Det er nok derfor man ser at så mange grusomme handlinger blir begått av barnesoldater, de har rett og slett intet annet valg enn å lystre ordrer. Det finnes flere tilfeller hvor tidligere barnesoldater har blitt ledere for de ulike opprørsgruppene. Dette er et klart resultat av indoktrineringen lederne bevisst driver med. Soldatgruppen blir barnas familie, de glemmer etter hvert at det finnes en annen måte å leve på.

Både gutter og jenter rekrutteres til soldattjeneste. Tradisjonelt har jentene ikke deltatt i kamphandlinger, men bistått i leirene på andre måter, som ved matlaging og stell og så videre. Likevel er det vanlig å også omtale disse som soldater. En fersk studie viser imidlertid at jentene deltar i kamp i større grad enn man har antatt tidligere.11 Jentene blir også svært ofte utsatt for gjentatt voldtekt av sine ledere. Noen blir tatt inn som såkalte «koner» til dem. Mange jenter blir gravide, og man har sett at de ikke får noen spesialbehandling i leirene av den grunn. Mangelen på medisinsk ekspertise i soldatgruppene er stor, og barna lider ofte under dette.

Påkjenningene som barnesoldat er store og det har vist seg at svært mange tidligere barnesoldater sliter med både fysiske og psykiske plager etter å ha tjent i militære styrker. De fysiske skadene skyldes i de fleste tilfellene at barna har måttet bære svært tunge våpen, slik at rygg og skuldre er blitt skadet. Barna blir også gjerne brukt til å legge ut og fjerne miner, noe som ofte fører til hørsels- og synsskader og lemlesting. HIV/AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer er andre sykdommer som dessverre forekommer ofte blant barnesoldater. Særlig jentene er utsatt for dette ettersom de i svært mange tilfeller har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Andre skader barna kan påføres er under-eller feilernæring, hudsykdommer og ulike former for infeksjoner.

I ettertid er det mange som sliter med angst og andre psykiske plager. Mange tidligere barnesoldater er plaget med traumer som kan spores tilbake til en enkelthendelse eller til livet som barnesoldat generelt. Slike plager varer gjerne livet ut. Det at barna heller ikke har fått utvikle seg som andre barn gjennom lek, skolegang og samvær med familie og venner, skaper også ofte problemer for dem senere.

3 Veien fremover

Etter Roma-statuttene, vedtektene til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), er bruk av barnesoldater i krig forbudt og de som står for slik rekruttering skal stilles til ansvar for dette.12 Domstolens statutter trådte i kraft den 1. juli 2002, 60 dager etter at 60 land hadde ratifisert statuttene. Utgangspunktet er at ICC kun har myndighet til å forfølge forbrytelser begått etter at Romastatuttene trådte i kraft. Et aktuelt spørsmål i denne forbindelse er hvorvidt man kan straffe de som har rekruttert barnesoldater før vedtagelsen av statuttene. I en fersk avgjørelse fra juni 2004, avsagt av den midlertidige krigsforbryterdomstolen i Sierra Leone, ble spørsmålet vurdert.13 Domstolen i Sierra Leone, kan i motsetning til Jugoslavia domstolen og Rwanda domstolen, tiltale for brudd både på nasjonal og internasjonal lovgivning. Dommerne sa i saken at rekruttering av barnesoldater var en forbrytelse etter internasjonal rett også før statuttene ble vedtatt. Man så altså på vedtagelsen av statuttene som kodifisering av gjeldende rett. Utfallet i saken er imidlertid ikke klart i skrivende stund.

Avgjørelsen fra Sierra Leone domstolen er et gjennombrudd for kampsaken mot rekruttering av barnesoldater. Det er grunn til å tro at den vil ha stor betydning fremover. Avgjørelsen har banet vei for det som vil være den første saken i en internasjonal straffedomstol mot slik rekruttering. En avgjørelse som dette viser – om ikke annet – en sterk vilje til å forfølge og straffe enkeltpersoner og grupperinger som har stått for rekruttering av barnesoldater.

1Janne Margrethe Gillesen er vitenskapelig assistent ved Institutt for Offentlig rett, Avdeling for Kvinnerett. I 2003 var hun praktikant i FNs hovedkvarter i New York. Her jobbet hun med utarbeidelsen av The Repertory of Practise of United Nations Organs i The Department of Economic and Social Affairs (DESA). E-post:
2Første tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene, av 8. juni 1977 for internasjonale konflikter artikkel 77 (2); og andre tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene, av 8. juni 1977 for ikke-internasjonale konflikter artikkel 4 (c).
3Barnekonvensjonen artikkel 38.
4Tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om barn i væpnet konflikt av 2000, vedtatt i henhold til Generalforsamlingens resolusjon A/Res/54/263.
5Menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30 § 2 (4); og Ot.prp. nr 45 (2002–2003) Om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov).
6ILO Konvensjon nr 182 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid av 17. juni 1999.
7ILO Konvensjon nr 138 om minstealder for adgang til sysselsetting av 6. juni 1973.
8ILO Anbefaling nr 190 om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid av 17. juni 1999.
9ILO Anbefaling nr 190, del III, artikkel 12 (a).
10FNs komité for barns rettigheter (Committee on the Rights of the Child) ble etablert i overensstemmelse med Barnekonvensjonens artikkel 43 i 1991 og er en valgt komité bestående av internasjonale eksperter. Komiteen er det FN-organet som overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen. Etter artikkel 45 har UNICEF rett til å være representert i komiteen. UNICEF bistår Barnekomiteen med rådgivning og ekspertise, rapportering om statenes gjennomføring, samtidig som de hjelper statene med utforming av landrapportene. Landrapportene og komiteens konklusjoner er å finne på www.unhchr.ch sammen med de andre menneskerettighetsrapportene.
11Susan McKay og Dyan Mazurana Where are the girls? Girls in fighting Forces in Northern Uganda, Sierra Leone and Mozambique: Their Lives During and After War (2004).
12Roma-statuttene til Den internasjonale straffedomstol artikkel 8(2)(vii) – krigsforbrytelser.
13Prosecutor v Sam Hinga Norman Case Number SCSL-2003-14-AR72(E).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon