Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 316-329)
av Kirsten Sandberg
Sammendrag

Inkorporeringen av FNs barnekonvensjonen i menneskerettsloven har gitt den større rettskildemessig vekt, og den binder nå kommunene på en annen måte enn tidligere. Den økte rettskildevekten innebærer at det generelt må legges større vekt på barns interesser og synspunkter i alle saker som angår barn. Konvensjonen dekker alle livsområder. Mulighetene for å bruke den som rettslig argument er dermed nærmest ubegrenset.

Denne artikkelen tar særlig for seg to aktuelle virkninger av inkorporasjonen: Barnevernets forhold til mindreårige asylsøkere, og ulikheten i tjenestetilbudet til alle barn kommunene imellom. Enkelte sider ved forholdet mellom barnekonvensjonen og EMK behandles også.

(side 330-344)
av Hilde Weik Kortner
Sammendrag

Har inkorporeringen av EMK og FNs barnekonvensjon svekket barnets rettslige stilling i adopsjonssaker? EMD trekker flere og andre momenter inn i sin vurdering av barnets beste enn det som følger av norsk rettspraksis. Men EMDs anvendelse av barnets beste-kriteriet er foreldet og ikke basert på et riktig kunnskapsfundament. EMDs anvendelse av barnets beste-kriteriet harmonerer dessuten dårlig med Barnekonvensjonen. Dette reiser spørsmål om hvordan en skal løse motstrid i forholdet mellom EMK, Barnekonvensjonen og norsk rett.

Fast spalte – Likestillingsombudet
(side 345-347)
av Lars Christensen
Sammendrag

Er det i strid med likestillingsloven at en far som verken er gift eller samboende med barnets mor ikke automatisk har foreldreansvar for barnet? Etter en klage fra Foreningen 2 foreldre skal Likestillingsombudet ta stilling til om det er motstrid mellom likestillingsloven og barneloven § 35.

Fast Spalte – Rwandadomstolen
(side 348-354)
av Mita Chanana
Sammendrag

Medias rolle og innflytelse er en gjenganger i den offentlige debatt. Sjelden demonstreres medias makt så tydelig som i forbindelse med konflikter og krig. I desember 2003 avsa den internasjonale straffedomstolen for Rwanda (ICTR)2 dom i en sak som har vekket betydelig interesse av disse grunner. Saken, hvor sentrale mediepersoner ble dømt for folkemord, gjelder særlig medias rolle i et land hvor befolkningens sentrale informasjonskilde var et fåtall, men svært mektige, medieinstitusjoner. Avgjørelsen omhandler videre sentrale forhold vedrørende grensene for ytringsfriheten og etnisk diskriminering innenfor folkeretten.

(side 355-367)
av Marit Skivenes
Sammendrag

Artikkelen spør om Stortingets lovgivningsprosedyrer og praksis sikrer åpne og frie diskusjoner omkring lovens innhold. Kriteriene for åpne og frie diskusjoner hentes fra deliberativ demokratiteori; en normativt begrunnet teori om hvordan man kan komme frem til kvalifiserte politiske vedtak. Evalueringen viser på den ene siden at prosedyrene for lovgivning i overveiende grad er innrettet for å sikre deltagelse og frie argumentasjonsprosesser. På den andre siden er praksis med komiteer som reelle beslutningsfora problematisk blant annet fordi de er lukket for innsyn og gir myndighet til få aktører.

Innlegg
(side 368-374)
av Marianne Beck
Sammendrag

Salg av barn: «enhver handling eller transaksjon der et barn overføres fra en person eller gruppe personer til en annen mot betaling eller enhver annen motytelse» (tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen). De fleste land i verden berøres, likevel er det lite kunnskaper om antallet barn som handles til Norge, selv om en vet at det finnes en markant etterspørsel. Lover og konvensjoner er et viktig bakteppe for arbeidet mot salg av barn, men det er avgjørende at lovgivning suppleres med andre tiltak.

(side 375-379)
av Janne Margrethe Gillesen
Sammendrag

Det antas å være over 300 000 barnesoldater som deltar i mer enn 30 væpnede konflikter i ulike land verden over. Tallet har økt de siste årene. I de afrikanske borgerkrigene er det et stort antall barn som deltar som soldater, men bruken av barnesoldater skjer også andre steder i verden. Bakgrunnen for det store omfanget av barnesoldater, skyldes at det koster minimalt å bruke dem, samtidig som de adlyder ordre voksne ville ha nektet. Barnesoldater finnes både i statlige armeer og i uavhengige gerilja- og opposisjonsstyrker. Bare i Uganda regner man med at opposisjonsstyrken The Lord’s Resistance Army (LRA) har kidnappet mer enn 10 000 barn for å bruke dem i krigføring. Videre antas det at mellom 20 og 70 prosent av soldatene i krigen i Liberia er barn. Barnesoldater finner vi også i landene Colombia, Sri Lanka og Afghanistan, for å nevne noen.

(side 380-382)
av Tine Larsen
Sammendrag

Barnekonvensjonen er gjort til norsk rett og skal være overordnet andre lover. Men barns rettigheter krenkes i saker om familiegjenforening og utvisning. Juss-Buss mener barnekonvensjonen må få sin rettmessige gjennomslagskraft på utlendingsfeltet.

Bokanmeldelse
(side 383-386)
av Helge Hjort
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon