Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Fornærmedes partsstilling og bistandsadvokatens rolle
– noen av utfordringene som følger av utforming av reglene i straffeprosessloven § 107 c) og kapittel 29
(side 217-230)
av Anne K. Bohinen
Sammendrag

Den lovbestemte ordningen med bistandsadvokat for fornærmede ved en straffbar handling har nå eksistert i over 20 år. En skulle således tro at bistandsadvokatens rolle og fornærmedes stilling i straffesaker i dag var godt etablert og avklart. Dette er imidlertid ikke tilfelle! Tvert imot opplever bistandsadvokater at behovet for å få avklart og styrket fornærmedes straffeprosessuelle stilling synliggjøres hver gang vi som advokater påtar oss oppdraget med å være advokat for et offer for en straffbar handling. Denne artikkelen ønsker å sette fokus på at det fortsatt er altfor mange uklarheter og mangler i regelverket om bistandsadvokatens partsstilling. Den gir eksempler på noen av de praktiske problemer og dilemmaer som de uklare reglene medfører for den bistandsadvokat som skal forberede og gjennomføre sin sak.

Med rett til å velge?
Det frie forsvarervalget i en effektivisert straffesakskjede
(side 231-254)
av Cecilie Helberg & Snorre Sæther
Sammendrag

Det stadig økende fokuset på effektivitet har medført at prinsippet om det frie forsvarervalget settes på prøve. Dette prinsippet er av mange utpekt som et forsinkende ledd i straffesakskjeden. I oktober 2002 ble en lovendring innført med det formål å begrense det frie forsvarervalget og å bedre effektiviteten i straffesakskjeden. Vi gjennomførte våren 2003 en undersøkelse der vi skulle se på hvordan lovendringen har blitt mottatt og hvilke følger den har fått. I det følgende skal vi presentere noen av hovedfunnene fra denne undersøkelsen.

Innlegg
(side 255-257)
av Ruth Anker Høyer
Fast spalte – Nytt fra Likestillingsombudet
(side 258-260)
av Kirsti Mejdell & Anette Bjørlin Basma
Sammendrag

I enkelte kommuner får ikke enslige forsørgere den samme prisreduksjon på oppholdsbetaling i barnehage som andre familier med lav inntekt. Aleneforeldreforeningen ba Likestillingsombudet om å se på problemstillingen. Likestillingsombudet kom frem til at en slik forskjellsbehandling av aleneforsørgere bryter med likestillingslovens bestemmelser.

Fast spalte
(side 261-263)
av Anne Hellum & Bill Derman
Sammendrag

Det stille diplomatis prinsipp har vært retningsgivende for Norges utenrikspolitikk i Zimbabwe siden juli 2003. Formålet, som har vært få valgt en ny president i 2005 gjennom en forhandlingslinje kalt «det stille diplomati,» har ikke lykkes. President Mugabe stiller til gjenvalg og demokrati og menneskerettighetssituasjonen i Zimbabwe har blitt forverret. Hvorfor holder da den norske regjeringen på det stille diplomati?

(side 264-276)
av Hans Petter Graver
Sammendrag

Det har helt siden Statens petroleumsfond (Oljefondet) ble opprettet i 1990 vært krevd at det bør gjelde visse etiske krav til fondets virksomhet. Etter at så vel ulike regjeringer som stortingsflertallet lenge hadde avvist alle slike krav, ble det høsten 2002 nedsatt et utvalg under ledelse av professor Hans Petter Graver, for å utarbeide forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget framla sine forslag i NOU 2003:22 Forvaltning for fremtiden. I det følgende redegjør Hans Petter Graver nærmere for forslagets innhold og for en del av de overveielsene som ligger bak det.

(side 277-288)
av Liv Tørres
Sammendrag

Næringslivets samfunnsansvar har blitt et hett tema både her i Norge og internasjonalt. Det er langt på vei enighet internasjonalt om hvilke normer som bør legges til grunn for næringslivets ansvar i land der arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter står svakt. Spørsmålene og spenningene framover vil dreie seg om implementering, institusjonsbygging og avveininger mellom frivillighet, ansvar og regulering. Denne artikkelen ser nærmere på forholdet mellom frivillighet og regulering, og hvilken politisk rolle jussen kan spille overfor næringslivet.

(side 289-304)
av Gunnar Eriksen
Sammendrag

De to høyesterettsdommene Selbusaken og Svartskogsaken fra 2001 markerer en endring i Høyesteretts syn på samisk kultur og rettstenking om bruk av naturressurser. Begge sakene ble avgjort på grunnlag av en fleksibel og dynamisk anvendelse av reglene om alders tids bruk som har vært utviklet av og tilpasset den norske bondekulturen. Høyesteretts metodiske og rettspolitiske veivalg står i en viss kontrast til det lovutkastet om Finnmark som for tiden ligger til behandling i Stortingets Justiskomité, og som komiteen har stilt flere kritiske spørsmål til. Artikkelen gir en oversikt over rettspraksis om samiske rettigheter til naturressurser fra 1955 og frem til i dag, og drøfter de verdivalg som ble tatt i Selbu- og Svartskogsaken.

Bokanmeldelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon