Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 3-4)
av Jon Gauslaa
(side 5-18)
av Hans Morten Haugen
Sammendrag

«Patentvern hindrer ikke tilgang til legemidler i u-land» er tittelen på en artikkel i Genialt nr 4/2002, tidsskriftet til Bioteknologinemnda. Tittelen viser grunnholdningen til legemiddelindustrien, som med styrke hevder at det er feil å skylde på privat virksomhet når tilgang til medisiner skal diskuteres.

Denne artikkelen vil ta utgangspunkt i begrunnelsen for patentbeskyttelse, og under hvilke omstendigheter slik patentbeskyttelse kan settes til side. Videre diskuteres hvordan menneskerettighetene (retten til helse) kan bidra til å gi debatten en ny dimensjon. Til sist gis et overblikk over utviklingen nasjonalt og internasjonalt for å styrke tilgangen på medisiner.

(side 19-34)
av Hans Morten Haugen
Sammendrag

Denne artikkelen vil sette fokus på konsekvensene av EUs patentdirektiv for u-landene. Generelt er disse landene rike på genetiske ressurser, men har – med visse unntak – begrenset teknologisk og institusjonell kompetanse. Det er en utbredt frykt for at de fattigste landene vil tape enda mer til de rike landene som følge av muligheten til å få patentbeskyttelse og beskyttelse av planteforedlerrettigheter.2

(side 35-57)
av Øyvind Ravna
Sammendrag

Bondevik-regjeringen la i april i år fram Ot. prp. nr. 53 (2002–2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser I Finnmark fylke (Finnmarksloven). Lovforslaget har vakt stor strid. Det er bl.a. trukket i tvil om det samsvarer med Norges folkerettslige forpliktelser overfor den samiske folkegruppe. Dette har medført at Stortingets Justiskomité har oppnevnt to uavhengige juridiske eksperter (Hans Petter Graver og Geir Ulfstein) for å vurdere lovforslagets forhold til folkeretten. Øyvind Ravnas artikkel er et nyttig bidrag til debatten omkring lovutkastet, ikke minst fordi han analyserer lovforslaget i et internt tingsrettslig perspektiv, blant annet i lys av Høyesteretts dom i Rt. 2001 s. 1229 (Svartskogdommen), og tidligere juridiske avhandlinger og utredninger om temaet.

Fast spalte – Rwandadomstolen
(side 58-63)
av Mita Chanana
Sammendrag

Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda er en ad-hoc domstol, opprettet etter vedtak av FNs sikkerhetsråd (resolusjon 955 av 8. november 1994) å straffeforfølge hovedarkitektene bak folkemordet i Rwanda i 1994. I løpet av 100 dager dette året ble rundt en million mennesker drept i hva som senere er blitt omtalt som det mest effektive og omfattende folkemord i det 20 århundre.

Fast spalte – nytt fra likestillingsombudet
(side 64-66)
av Anne Hellum
Sammendrag

I tilknytning til behandling av menneskerettsloven fattet Stortinget i mai 1999 følgende vedtak: «Regjeringa vert oppmoda om innan rimelig tid å inkorporere i lovs form FNs barne- og kvinnediskrimineringskonvensjonar». Barne- og familiedepartementet redegjør i Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov for fordeler og ulemper ved ulike innarbeidingsmetoder. Høringsnotatet reflekterer den utvikling som har funnet sted siden arbeidet med å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett begynte gjennom Menneskerettighetslovutvalget i NOU 1993, men tar ikke stilling til innarbeidingsform.

(side 67-77)
av Kine Sperre Horsbøl
Sammendrag

Justisdepartementet sendte i vår ut en høring vedrørende endringer i lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven). Fri rettshjelps-gruppa på Juss-Buss skrev i denne forbindelse en høringsuttalelse som i det følgende vil bli gjort rede for.

(side 78-101)
av Ane Broch Graver, Vegard Skaug, Rannveig Strål-Berg & Bente Tangen
Sammendrag

Denne artikkelen er bygget på en rapport utgitt på Unipub forlag høsten 2002 under navnet «Rettshjelp 2001 – behovet for rettshjelp i Oslos befolkning – deriblant et utvalg innvandrerkvinner».

Undersøkelsen viser at det udekkede rettshjelpsbehovet ikke har minket de siste 10 årene. Det ser også ut til at minoritetsgrupper i Norge lider et større rettstap enn normalbefolkningen, fordi de har større problemer med å orientere seg i det offentlige systemet. Rettshjelpsordningen må utvides og reorganiseres. Det er for vanskelig å bli omfattet av loven, særlig gjelder dette innvandrerkvinner. Det er grunn til å se på alternativ form for bistand, der andre enn advokater kan gi fri rettshjelp.

Innlegg
(side 102-105)
av Kristoffer Åsebø
Sammendrag

Det må i dag legges til grunn at dersom en kommune foretar inngrep eller treffer andre vedtak basert på feil lovfortolkning, vil den ikke være erstatningsansvarlig for det økonomiske tap borgeren påføres dersom den kan bevise at den ikke kan bebreides for feiltolkningen. Er det rimelig at den enkelte borger alene må bære kostnadene når kommunen påfører ham eller henne skade ved en faglig feilvurdering?

Bokanmeldelse
(side 109-111)
av Lisa M. Løvold Ihle
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon