Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kreativ akademisk skriving
Iben Brinch Jørgensen & Norunn Askeland (red.)
Innhold Bokbeskrivelse Referanse
Åpen tilgang
(side 10)
av Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland
Åpen tilgang
(side 11-34)
av Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland
SammendragEngelsk sammendrag

Hva er egentlig kreativ akademisk skriving? Er det en kreativ tanke med skrivingen, en spesiell kreativ prosess mens man skriver, eller er det utviklingen av et kreativt produkt i form av en kreativ akademisk tekst? I dette kapitlet diskuterer og definerer vi fenomenet kreativ akademisk skriving. Den akademiske skrivingen undersøkes som faser eller nivåer i en prosess, og akademisk skriving ses som et rom man trer inn i og en retorisk situasjon å utøve i. Akademisk skriving vurderes også som lek, forskning og utprøving av grenser. I kapitlet redegjør vi avslutningsvis for formålet med antologien og introduserer de øvrige kapitlene.

What is creative academic writing? Is it a creative idea with the writing, a special creative process while writing, or is it the development of a creative product in the shape of a creative academic text? This chapter discusses and defines the phenomenon creative academic writing. The academic writing is explored as phases or levels in a process, and seen as a room, or rhetorical situation, that the writer enters. Academic writing is also examined as play, a method for inquiry and as the exploration of boundaries. Finally, the chapter outlines the aim of the anthology and introduces the chapters.

Åpen tilgang
(side 35-58)
av Merete Morken Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne teksten tar jeg utgangspunkt i skepsisen til forskning og vitenskapelige fakta som kommer til uttrykk i nye uttrykk som fake news og fake science. Jeg spør: Hvordan kom vi hit? Og hvordan skal egentlig virkeligheten representeres? For å svare på spørsmålene går jeg historisk til verks, og trekker linjen fra de første vitenskapsmennenes entusiastiske og estetiske formidlingsgrep til postmodernismens relativisme og tvil på om det i det hele tatt fins en felles virkelighet som kan formidles.

I take as my point of departure the scepticism towards science displayed in the terms fake news and fake science. I explore the question of how reality best can be represented through examples from film (Derek Jarman), philosophy of language (Nietzsche and Wittgenstein), and the history of the science writers and performers (Humphry Davy and Luke Howard) of the 19th century. Much was different back then. I also discuss the topic of academic writing in an imaginary conversation with the naturalist writer Amalie Skram.

Åpen tilgang
(side 59-84)
av Arnfinn Åslund
SammendragEngelsk sammendrag

I forhold til de normene som gjelder for akademisk skriving, og som fagfellevurderingssystemet har til oppgave å håndheve, oppfattes visse former for kreativitet som problematiske. Dette kapitlet skal dreie seg om den «kreativiteten» som gjerne oppfattes som essayistisk, og det argumenterer for en større aksept av det essayistiske i akademisk prosa. Argumentasjonen viser ved hjelp av teoretiske eksempler at det essayistiske har et erkjennelsespotensial som gir det vitenskapelig legitimitet. Utgangspunkt for teksten er skriftlig fremstilling innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, men det kan være at noen poenger er gyldige utover disse fagområdene. Kapitlets teoretiske eksempler er i tur og orden: Hans Skjervheim, Georg Johannesen, Friedrich Nietzsche, Francis Bacon, Ludwig Wittgenstein, Theodor Adorno, Walter Benjamin og Mieke Bal.

According to the written and unwritten rules in academic writing, certain forms of «creativity» are regarded as suspicious. It is largely up to the peer review system to act according to these rules to decide whether a paper is worthy of publication or not. This chapter focuses on the kinds of creativity that are associated with the term «essayistic», but the discussion is not restricted to the essay as genre. I argue that essayistic works in this sense have a legitimate place in the world of academic publishing. Not only must they be accepted, they even have an epistemological potential. In the course of the argument several figures from the academic tradition are introduced as theoretical examples; they are mostly philosophers, from both past and present. My primary concern is the humanities and the sciences of man, but some of the views may also be of interest for other disciplines.

Åpen tilgang
(side 85-103)
av Johan Tønnesson
SammendragEngelsk sammendrag

I Rolf Pippings artikkel «Språk och stil» fra 1938 ble begrepet «sakprosa» lansert som en saklig prosastil prinsipielt uten følelser og mottakerhensyn. Sakprosastilen tilfredsstiller forfatterens intellektuelle «utløsningsbehov» mens poetisk stil og talekunst skal uttrykke henholdsvis følelser og vilje. I dette kapitlet nærleses Pippings tekst, og den viser seg å bryte med det stilidealet han selv argumenterer for. Like fullt kan den tjene som et inspirerende eksempel på kreativ akademisk skriving.

In Rolf Pipping’s article «Language and style» from 1938, the term «sakprosa» (factual prose) was launched as a style in principle without concern for feelings and reception. This style satisfies the author’s intellectual «triggering needs» while poetic style and rhetoric express emotions and will, respectively. In this chapter, Pipping’s text is examined, and it turns out to break with the style ideals he himself argues for. Nevertheless, it can serve as an inspirational example of creative academic writing.

Åpen tilgang
(side 104-125)
av Iben Brinch Jørgensen
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet tar jeg tak i læren om stil, stilistikken, og viser hvordan stil både handler om de store linjene (Stil med stor S) og de små finessene (stil med liten s) i en tekst. Stilistikken kan tilføre et metaspråk til forståelsen av tekster og også være med å drive skriveprosessen. Vi kan for eksempel analysere og imitere andres stil. Ved å anvende to metaforer, seriffer og sjiraffer, som to stilistiske drivere, modellerer og eksemplifiserer jeg stilistikkens relevans for kreativ, akademisk skriving.

Focusing on style and stylistics, Jørgensen argues that writing style is both about the total performance – Style with a capital S – and about all the small traces in tropes and figures. Two metaphors, the giraffe and the serif, are used to explain the difference and connections between these two modes of style. It is demonstrated how such a metadiscourse about style can help us develop academic texts – for instance by analysing and imitating the style of others with more accuracy.

Åpen tilgang
(side 126-137)
av Guro Nore Fløgstad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen tar jeg for meg spørsmålet om kreativitet i akademisk skriving innenfor lingvistikkfaget. Jeg tar utgangspunkt i bruken av narrativer i tekstene til to teoretisk sett svært ulike lingvister: Steven Pinker og Aneta Pavlenko. Jeg diskuterer rollene til fagfellevurdering og tellekantsystemet, engelsk som lingua franca, samt hva som kan skje med det akademiske språket når det brukes til å oppdrive eksterne midler. Jeg diskuterer også hvorvidt personlige narrativer hører hjemme i akademiske tekster.

This paper treats the question of creative writing within the field of linguistics, departing from the employment of narratives in the writings of two theoretically very different linguists, Steven Pinker and Aneta Pavlenko. I discuss peer review and the language used in applications for external funding as possibly having an impact on the writers’ creativity. I also discuss whether personal narratives should be employed in academic texts.

Åpen tilgang
(side 138-156)
av Norunn Askeland
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet er ein analyse av beste tidsskriftsartikkel i Universitetsforlagets kåring i 2013. Juryen omtalte artikkelen som «fagleg nyvinnande og godt formidla». Analysen er utført på grunnlag av teknikkar frå kreativ skriving i sakprosa, teknikkar som bidrar til at kvalitativ forsking kan framstillast mindre keisamt og med mindre «buktaling». Artikkelen munnar ut i ei drøfting av korleis fagfellevurdering kan omfatte kreative skrivemåtar og fremje nye og innovative tekstar i vitskap.

The chapter is an analysis of the best journal article in Universitetsforlaget’s election in 2013. The jury referred to the article as «professionally innovative and well-communicated». The analysis shows that techniques from creative writing in non-fiction can contribute to qualitative research being less cumbersome and with less «ventriloquism». The article culminates in a discussion of how peer review can include creative writing and promote new and innovative texts in science.

Åpen tilgang
(side 157-178)
av Henrik H. Svensen
SammendragEngelsk sammendrag

Jeg har skrevet populærvitenskap og fagartikler siden slutten av 1990-årene. Her diskuterer jeg egne erfaringer knyttet til akademisk skriving og tar utgangspunkt i den gradvis økende spesialiseringen av fagartikler. Utfordringen er at alle forskere vil bli lest, men at det er vanskelig å nå bredt ut – og bli mye sitert. Noe som kjennetegner populærvitenskap, er utstrakt bruk av litterære virkemidler for å nå ut til en bred leserkrets. Kanskje kan populærvitenskapelig skriving åpne dører og gjøre selv de faglige arbeidene mer tilgjengelige?

I have written popular science and scientific articles since the late 1990s. Here I discuss my own experiences related to academic writing, and start from the gradually increasing specialization of academic articles. The challenge is that all researchers want to be read, but that it is difficult to reach out to a wide audience – and be frequently quoted. Something that characterizes popular science is the widespread use of literary means to reach out to a broad readership. Perhaps popular science writing can open doors and make even the scientific work more accessible?

Åpen tilgang
(side 179-199)
av Anne Kristine Haugestad
SammendragEngelsk sammendrag

Dette kapitlet behandler to typer iscenesatte dialoger: en type forskningsintervju som betegnes som strukturerte dialoger, og fagintervjuer som er dialoger mellom to eller flere fagpersoner. Forfatteren tar leseren med på en oppdagelsesferd som handler om møtet med – og videreutviklingen av – ideen om at begrensede naturressurser bør deles likt mellom alle verdensborgere. Underveis oppdages også det kreative potensialet i de to intervjutypene.

The chapter «Dialogues about climate justice: Conversations as creative meeting grounds» deals with two types of staged dialogues: a kind of research interview called structured dialogues and scholarly interviews involving two or more scholars. The author invites the reader to join her on a journey to explore the idea that limited natural resources should be shared equally between all world citizens. Along the way the creative potential in the two kinds of interview is also discovered.

Åpen tilgang
(side 200-226)
av Audhild Norendal
SammendragEngelsk sammendrag

I teksten forsøker eg å finne ut av korleis studentane er førebudde på den akademiske skrivinga i høgare utdanning. Det sentrale spørsmålet er kor vidt skriveoppgåvene i skulen opnar opp for at elevane kan komme med sjølvstendige og kreative svar. For å komme nærmare eit svar på spørsmålet analyserer eg emna og formuleringane i oppgåvene som er gitt til avgangseksamen i norsk hovudmål i vidaregåande under den noverande læreplanen. Analysen viser at oppgåvene i stor grad opnar for dei autonome svara. Til slutt drøftar eg kva som da kan vere grunnene til at mange studentar likevel slit med skrivinga.

In the text I am trying to find out to which degree students are prepared for academic writing in higher education. The main question is how much the writing tasks given in school open up for the pupils to give independent and creative answers. To get closer to an answer to this question, I analyse the themes and formulations in the written tasks for the examination in Norwegian language in upper secondary school during the period of the current curriculum. The analysis shows that the written tasks do to a large degree open up for autonomous answers. Finally, I discuss different reasons why many students are still struggling with writing.

Åpen tilgang
(side 227-248)
av Guro Hansen Helskog
SammendragEngelsk sammendrag

Dette essayet kretser rundt ideen om at essaysjangeren er særlig egnet til å skape erkjennelse og forberede for refleksiv og etisk praksis. Det åpner in medias res. På dialektisk vis veksles det mellom filosofiske og teoretiske perspektiver og eksempler fra levd liv og konkret essayskrivearbeid. Asbjørnsen og Moes eventyr om Askeladden brukes som metaforisk tråd gjennom teksten. Former for ensidighet og ubalanse i forventningene til akademisk utdanning og skriving problematiseres.

The main idea of this text is that the essay genre is particularly suited for creating insight and preparing for reflective and ethical praxis. In a dialectical manner, the text switches between philosophical and theoretical perspectives and examples from lived life and concrete essay writing work. Asbjørnsen and Moe’s folk tale about Askeladden is used as a metaphorical thread throughout the text. Forms of one-sidedness and imbalance in the expectations of academic education and writing are problematized.

Åpen tilgang
(side 249-268)
av Sveinung Nordstoga
SammendragEngelsk sammendrag

Teksten handlar om korleis hovudpersonen opplever nokre utvalde monument over norske forfattarar. Dette dannar utgangspunkt for fenomenologiske refleksjonar over korleis ein sansar og persiperer språklege teikn på ulike nivå. Dessutan genererer opplevingane refleksjonar over staden som fenomen. Avslutningsvis blir vandringa blant monumenta sett inn i eit litteraturdidaktisk perspektiv. Eit poeng er at diktarmonument og litterær stader kan vera med å skape ei meir levande og konkret litteraturundervisning.

The text describes how the main character experiences some chosen monuments of Norwegian authors. This leads to phenomenological reflections regarding the sensing and perception of the language of signs, on more levels. The experiences also generate reflections on the place as a phenomenon. In the conclusion the trip among monuments is set in an educational perspective. Literary monuments can contribute in the process of vitalizing the teaching in literature.

Hva er egentlig kreativ akademisk skriving? Er det en kreativ tanke med skrivingen, en spesiell kreativ prosess mens man skriver, eller er det utviklingen av et kreativt produkt i form av en kreativ akademisk tekst? I denne boka undersøkes disse spørsmålene på kryss og tvers gjennom elleve kapitler. Forfatterne har utfordret seg selv når det gjelder form så vel som innhold: ved å vise populærvitenskapens tekster når de fungerer som best, ved å se nærmere på essayets
potensial som tanke og didaktisk ramme, ved å utforske følelsenes betydning for sakprosaen, og ved å vandre gjennom gatene og oppsøke tidsånden.

I kreativ skriving er det en leken og utprøvende tilnærming til formen, ikke bare til innholdet, som er metoden for å utvikle tanken. Kreativitet i akademisk skriving er ikke et tilvalg – å skrive i en kreativ modus ligger i kjernen av den vitenskapelige metoden i humanistisk forskning. Denne innsikten er noe av det viktigste humanistisk forskning kan gi videre til andre fagfelt, studenter og allmennheten generelt: at man gjennom skriving kan tenke kreativt i betydningen nytt og verdifullt.
Iben Brinch Jørgensen

Iben Brinch Jørgensen (f. 1975) er førsteamanuensis i tekst og retorikk, Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har vært medredaktør av antologien Døden i livet (2018). Seneste utgivelse er en artikkel om retorisk feltmetode i tidsskriftet Rhetorica Scandinavica (2019).

Norunn Askeland

Norunn Askeland (f. 1951) er professor i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive ei doktoravhandling og artiklar om metaforar i norskfaget og andre fag og lærebøker i norsk for grunnskule og for høgare utdanning. Ho har også vore medforfattar på Norsk lærebokhistorie (2017) og Metaforer. Hva, hvor og hvordan? (2019).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon