I denne artikkelen drøfter jeg to aspekter ved frigjøringsteologen Jon Sobrinos fortolkning av frelse som frigjøring, nemlig at den er mangfoldig, og at den er grunnleggende partisk. Jeg spør etter denne tolkningens relevans utover den lokale konteksten den ble til i. I den sammenhengen foreslår jeg at Axel Honneths Hegel-inspirerte anerkjennelsesteori kan gi en interessant klangbunn for det frigjøringsteologiske anliggendet om at frelsen korresponderer med mangfoldige erfarte sosiale behov. Dernest påpeker jeg at spørsmålet om overgriperens frelse er underbelyst i frigjøringsteologiene. Her kan hovedanliggendet i en klassisk luthersk, reformatorisk frelsesforståelse etter mitt syn utfylle bildet av frelse som frigjøring.

Stikkord: Soteriologi, frigjøringsteologi, Jon Sobrino, tilgivelse, annerkjennelse, Axel Honneth