Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 195-198)
av Elisabeth Tveito Johnsen
(side 199-214)
av Werner G. Jeanrond
(side 215-229)
av Anders Runesson
«Når de døde våkner»
Nærværsopplevelser av døde – beskrivelser og fortolkninger
Vitenskapelig publikasjon
(side 230-245)
av Anne Austad
SammendragEngelsk sammendrag

Omtrent halvparten av alle sørgende har opplevd nærvær av døde. Denne artikkelen beskriver kjennetegn ved slike opplevelser basert på kvalitative intervjustudier av etterlatte. Beskrivelsene uttrykker at nærværsopplevelser erfares på et kontinuum fra vage fornemmelser til klare sanseopplevelser. I de klareste opplevelsene fremstår den døde med en gjenkjennbar, men annerledes kropp og som en person man kan samtale med. Nærværsopplevelsene erfares kvalitativt annerledes enn minner og indre dialoger og forstås av de fleste etterlatte som noe som (også) kommer utenfra. Noen fremsatte forklaringer av fenomenet nærværserfaringer vil bli drøftet og deretter knyttet til samtaler om døden i et kort teologisk utblikk.

Approximately half of those who have lost a loved one have experienced a post-death presence. This article describes some characteristics of such experiences based on qualitative interview studies with bereaved people. The phenomenological descriptions explore the post-death presence experiences on a continuum from a vague sense of presence to clear sensory perceptions. In the clearer experiences, the deceased appears with a recognizable, yet different, body and with the ability to communicate. Such post death-presence experiences are perceived differently from memories and inner dialogues, instead interpreted by most percipients as (also) coming from outside. Some of the attempts to explain post-death presence are discussed and are shortly connected to theological conversations concerning death.

Intervju
Der mørket dekker jorden
Lars Petter Sveen intervjuet av Vilde Monrad-Krohn
(side 246-252)
av Vilde Monrad-Krohn
Den som dør, får se
Om det oppstandne mennesket
Vitenskapelig publikasjon
(side 253-266)
av Åste Dokka
Engelsk sammendrag

Theology concerning death fundamentally also concerns life. What we say about the risen human being reveals our general theological anthropology in significant ways. Therefore, soteriology and anthropology are deeply connected. How do we envision our risen bodies, our resurrected genders? Which aspects of the human being will be transformed, and which will remain the same when we reach a fulfilled imago Dei? This article juxtaposes Irenaeus and Judith Butler to explore these questions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 267-282)
av Atle Ottesen Søvik
Engelsk sammendrag

Is it rational to believe in life after death? This article has two main parts. The first part offers a new formulation of an argument for life after death based on the existence of God. The second part offers a new and detailed way of how to understand how life after death is possible. The article concludes that life after death is both possible and plausible.

«Mitt rike er ikke av denne verden»
Om forholdet mellom nåde og politikk
Vitenskapelig publikasjon
(side 283-293)
av Knut Alfsvåg
Engelsk sammendrag

Jesus presents a demanding ethics and at the same time accepts sinners seemingly without any conditions. Luther integrates this perspective by maintaining both the absolute demands of the law and the unconditional gift of the gospel without a logical, i.e., meritorious, connection. While maintaining the same distinction, Barth felt he had to strengthen the political significance of theological ethics. Liberation theology went beyond Barth, finding the primary significance of theology in its fight against political oppression. Arguably, it then becomes dependent on political utopianism in a way that subverts the paradoxality of the gospel of unconditional grace for all sinners.

Frelse som frigjøring
Mangfoldig og partisk?
Vitenskapelig publikasjon
(side 294-306)
av Sturla J. Stålsett
Sammendrag

I denne artikkelen drøfter jeg to aspekter ved frigjøringsteologen Jon Sobrinos fortolkning av frelse som frigjøring, nemlig at den er mangfoldig, og at den er grunnleggende partisk. Jeg spør etter denne tolkningens relevans utover den lokale konteksten den ble til i. I den sammenhengen foreslår jeg at Axel Honneths Hegel-inspirerte anerkjennelsesteori kan gi en interessant klangbunn for det frigjøringsteologiske anliggendet om at frelsen korresponderer med mangfoldige erfarte sosiale behov. Dernest påpeker jeg at spørsmålet om overgriperens frelse er underbelyst i frigjøringsteologiene. Her kan hovedanliggendet i en klassisk luthersk, reformatorisk frelsesforståelse etter mitt syn utfylle bildet av frelse som frigjøring.

3-2018, årgang 123

www.idunn.no/kok

Kirke og Kultur kommer med 4 nummer i året

Redaksjonen

Anne Veiteberg (ansvarlig redaktør)

Elisabeth Tveito Johnsen (vitenskapelig redaktør)

Frøydis Indgjerdingen (redaksjonssekretær)

Vebjørn Horsfjord

Kjartan Leer-Salvesen

Gina Lende

Redaksjonens adresse

E-post: kirkeogkultur@gmail.com

Post: Kirke og Kultur

v/redaksjonen

Universitetsforlaget

Pb 508 Sentrum

N-0105 Oslo

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon