Omtrent halvparten av alle sørgende har opplevd nærvær av døde. Denne artikkelen beskriver kjennetegn ved slike opplevelser basert på kvalitative intervjustudier av etterlatte. Beskrivelsene uttrykker at nærværsopplevelser erfares på et kontinuum fra vage fornemmelser til klare sanseopplevelser. I de klareste opplevelsene fremstår den døde med en gjenkjennbar, men annerledes kropp og som en person man kan samtale med. Nærværsopplevelsene erfares kvalitativt annerledes enn minner og indre dialoger og forstås av de fleste etterlatte som noe som (også) kommer utenfra. Noen fremsatte forklaringer av fenomenet nærværserfaringer vil bli drøftet og deretter knyttet til samtaler om døden i et kort teologisk utblikk.