Gjestfrihet (hospitality) er et sentralt ord for å tolke alle de tusenvis av prosjekter og mennesker som de siste årene har vært aktive til fordel for flyktninger og migranter over hele Europa og på de fleste kontinenter. Dette er gledelige og viktige sider ved det vi overflatisk kaller flyktningkrisen. Men den store og paradoksale utfordringen er om ikke selve ordet gjestfrihet også forsterker forestillingen om «dem» og «oss». Temaet i det følgende er at det først er når rettferdighet og gjestfrihet kobles sammen – teologisk og etisk – at vi kan snakke troverdig om flyktninger og migranter. Saken er både vanskelig og krevende, noen aspekter skal nevnes her, særlig via en refleksjon om vitenskapelig metode.

Finnes det noe som er absolutt godt eller absolutt ondt i politikken? Spørsmålet driver tanken i retning religion. Den amerikanske religionsforskeren Mark Juergensmeyer hevder at det er grunnforestillingen om den «kosmiske krigen» mellom det gode og det onde som er kjernen i utviklingen av religiøs terror, i alle religioner.¹Mark Juergensmeyer, Terror in the Mind of God. The Global Rise of Religious -Violence, Updated edition with a new preface. (Berkeley / Los Angeles / London: University of California Press, 2001 (2000)). Religiøst språk kan gi kraft og legitimitet til absolutte holdninger og handlinger. Men det kan også være ressurs for maktkritikk, motstand og frigjøring. Mye avhenger av hvilket bilde av Gud eller det hellige som legges til grunn for maktut-øvelsen. Denne åpne eller skjulte koblingen mellom gudsforståelse og politikkutøvelse er den politiske teologiens hovedtema.²Peter Scott og William T. Cavanaugh, The Blackwell Companion to Political -Theology, Blackwell Companions to Religion (Malden, Mass.: Blackwell, 2004), s. 1.

I hymnologisk litteratur og i litteraturhistorier har det jamt vore diskusjonar om salmar er original dikting. I artikkelen om omsette salmar av Terje Aarset i dette nummeret av Kyrkje og Kultur blir fire omsette salmar av Peter Hognestad kommenterte. Salmar er spel mellom ulike tekstar. Salmen brukar, låner og vrir på eksisterande stoff først og fremst frå Bibelen, dette er strofer og uttrykk som er lesne, sunge og dikta på av forfattarane. Og salmediktarar utmerkar seg også gjerne ved å vere gode omsetjarar av andre sine tekstar, dette var tilfelle for Peter -Hognestad og også for Dorothe Engelbretsdatter, fødd i 1634. I fjor var det 300 år sidan ho døydde i 1716, ho blei nesten 84 år.