Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 115-117)
av Dag Kullerud
Vitenskapelig publikasjon
(side 118-135)
av Åste Dokka
Vitenskapelig publikasjon
(side 137-154)
av Linda Helén Haukland
Sammendrag

Det haugianske nettverket genererte en overgang fra lesende til skrivende lekmenn som berørte alle aspekter ved teksters tilblivelse og bruk; både nye lese- og skrivepraksiser, og de materielle sidene av produksjon og distribusjon av håndskrevne og trykte tekster. De kulturelle og materielle sidene ved tekstbruk og tekstproduksjon vil i denne artikkelen bli referert til som den litterære infrastruktur. Haugianernes litterære infrastruktur innbefattet alt fra papirproduksjon, utvikling av skriveferdigheter, produksjon og reproduksjon av tekster, forlagsvirksomhet, trykkerier og bokbinderier, trykte tekster, distribusjon og transport av disse og av håndskrevne tekster, nettverksbygging, lese- og skriveopplæring i tillegg til utrustning av lekmenn til lærere. Haugianernes inngrep i den litterære infrastrukturen – et inngrep nedenfra og på bred front – ble en katalysator for moderniseringen og utviklingen av den i Norge. Jeg skal i det følgende se nærmere på hvordan det haugianske nettverket styrket den litterære infrastrukturen fram til Hauges død i 1824.

(side 155-167)
av Odd Gaare
Sammendrag

Om bruk av verdibegreper i ny overordnet del for læreplanverket i lys av to essay av Hans Skjervheim.

Vitenskapelig publikasjon
(side 169-186)
av Notto R. Thelle
Sammendrag

Hvorfor tier Gud når mennesker forfølges? Hvordan ser historien ut fra de frafalnes side? Hva er det som skaper konflikt mellom kristen tro og Østens mentalitet? Er det sider av gudstroen som må gjennomtenkes på ny? Det er noen av de utfordringene som kommer til uttrykk i den japanske forfatteren Shōsaku Endōs gjennombruddsroman Chinmoku (1966, oversatt til engelsk som Silence, og til norsk som Taus himmel). Romanen gav Endō internasjonalt ry som en japansk Graham Greene. Bokens tema ble nylig aktualisert ved Martin Scorseses storfilm «Silence» som baserer seg på denne romanen.

(side 187-199)
av Jan Ove Ulstein
Sammendrag

Ei god salmetekst vil prøve å nærme seg det useiande, i eit håp om å verte rørt ved av det useiande. Då kan ei dør opne seg inn mot langt større rom. Dette er noko ein forfattar eller tonekunstnar må få: ved ord og tone røre ved noko som er langt større enn seg sjølv, verte opna inn mot eit himmelrom som den syngande forsamling kan verte omslutta av. Samtidig skal salmen røre ved forsamlinga av syngande, røre ved det som er der, med noko ein kan synge seg inn i. Der er språket ein nøkkel. Det er fullt av innforstått informasjon. Språket inneheld alt, eit sett med kodar som er innkoda verkelegheit, og som definerer verkelegheit. Språket er eit middel for kommunikasjon, eitt av dei, men det er også ein markør for identitet. På dialekt er språket på det mest fortrulege. Musikken forsterkar og utvidar.

Vitenskapelig publikasjon
(side 203-218)
av Anders Aschim og Marte Fanneløb Giskeødegård
Sammendrag

I løpet av nokre få haustveker med dugnadsarbeid i 2014 blei området bak Vår Frue kyrkje, den katolske kyrkja i Ålesund, forvandla frå eit villnis til ein hage med ein utandørs andaktsstad. Eit tjuetal mannfolk, nesten alle av polsk opphav, deltok i arbeidet. Dette bestod mellom anna i felling av tre og fjerning av buskas, ny drenering, legging av plen og planting av blomar, anlegg av ein sti og – ikkje minst – av ei «Mariagrotte» på det høgste punktet. I ein vakker steinmur er det laga ei nisje der det står ein statue av Vår Frue, jomfru Maria.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon