De siste generasjonene har vært preget av markante holdningsendringer både i det norske samfunnet og innen norsk kristenliv. Tilsvarende endringer finner sted blant muslimer som har innvandret fra muslimske flertallssamfunn til Norge. På bakgrunn av dette, søker denne artikkelen å sammenligne forholdet mellom allmenne holdningsendringer i samfunnet og endringer i religiøst funderte holdninger hos kristne og muslimer. Dette blir belyst ut fra to etiske områder der endringene har vært markante – nemlig synet på kjønnsroller og homofili.

Det framandfiendslege Boksaropprøret i Kina i 1900 kosta over to hundre vestlege misjonærar og fleire titusen kinesiske kristne livet, og vart sett på som det verste tilfellet av kristendomsforfølging i nyare tid. Men misjonsinteressa vart fornya og forsterka og misjonærane strøymde til Kina dei neste åra. Oppfatninga var at dei sjølvgode og hovmodige kinesarane var blitt grundig audmjuka. Dei imperialistiske overgrepa mot Kina som var ei viktig årsak til framandhatet, vart ein slags Guds reiskapar for å fremja hans kongedøme. Slik kan vi lesa mye av det som norske og vestlege misjonærar og misjonsleiarar skreiv om Kina, opprøret og misjonen på denne tida.

Tema for denne artikkelen er haldningar til misjon og imperialisme uttrykt i norske misjonstidskrift og norske aviser i tida rundt 1900 med utgangspunkt i Boksaropprøret i Kina. Det vil kome fram at synspunkt på misjon og imperialisme som kan verke sjokkerande og kanskje groteske på oss i dag, slett ikkje var eineståande for norsk protestantisk misjon. Innleiingsvis gir artikkelen historisk bakgrunnsstoff basert på historiske standardverk.

Alt står på spill for professoren som er hovedperson i Wencke Mühleisens siste roman All gjeldende fornuft. Hun har erfart og gjennomskuet målstyringen og resultatjaget i akademia. I brev til tre utvalgte mennesker beskriver hun tilstanden som er i ferd med å lamme henne. Her skaper hun et motstandsspråk som gir rom for klarsyn og kritikk. Nytenkende Wencke Mühleisen har enda en gang maktet å engasjere offentligheten.

Gjennom en undersøkelse av moderne kunst i en gotisk kirke belyser forfatteren forholdet mellom erfaring, livstolkning og tro. Gerhard Richters glassmaleri i Kølnerdomen gir anledning til en teologisk diskusjon av Dorthe Jørgensens begrep erfaring av transcendens/merbetydning sett i lys av K.E.Løgstrups og Svein Aage Christoffersens tale om forholdet mellom erfaring og forståelsen av det kristne budskap. Diskusjonen er et bidrag til den teologiske estetikken, hvor man ser på sammenhengen mellom estetisk sansede erfaringer og teologiske spørsmål.

Bibelselskapets 200-årsjubileum fortjener en jubileumsbok. Dag Kullerud trekker fram materiale og problemstillinger som er verd en videre samtale og diskusjon. Ambisjonen om å fortelle historien om hvordan Bibelen har påvirket kultur og samfunnsutvikling innfris likevel ikke. Boka forteller vel heller historien om hvordan kulturendringer og samfunnsutvikling har påvirket og utfordret bibeltolkningen og Bibelens plass og autoritet. Forfatteren skriver med et engasjement som tidvis er medrivende, men som også fører til ensidigheter.