I juni gjorde det ukrainske parlamentet et vedtak. Parlamentet – radaen – ber patriarken av Konstantinopel, Bartholomeus l, om at han anerkjenner Den ukrainske ortodokse kirken som et eget patriarkat. Dette skaper rystelser i den ortodokse verden, for den største av de ortodokse kirkene – den russisk ortodokse kirken av Moskva-patriarkatet – vil hindre dette med nær sagt alle midler. Igjen handler kirkekamper om politikk, og striden mellom Ukraina og Russland er nådeløs, også i den religiøse sfæren.

Santiago de Compostela som helligsted og pilegrimsmål har gjennom 1000 år spilt en viktig religiøs og politisk rolle, også i Norge. Som bakgrunn for å forstå Santiagos aktuelle rolle i dag, gir jeg innledningsvis historiske eksempler på hvordan komplekse skiftende teologiske og politiske interesser i interaksjonsflatene mellom åndelig og verdslig makt har bestemt synet på pilegrim i alminnelighet og Santiagos rolle i særdeleshet. På dette grunnlag diskuteres den aller seneste rehabiliteringen av Santiago i det norske pilegrimsarbeidet. Det argumenteres for at denne rehabiliteringen og Santiagos påfølgende rolle som ideal for Nidaros, har vært mulig som følge av sekularisering og en redefinering av «pilegrim».

Slik lyder den nøkterne overskrift over Stortingsproposisjon 55L (2015–2016). Det betyr at det siste ordet snart er sagt i den norske statskirkes historie.

Det skal skje en virksomhetsoverdragelse fra Staten til kirken, heter det i proposisjonen. Ingen kirkelig ansatt skal fra 2017 være statstjenestemann eller embetsmann. Selve ordet virksomhetsoverdragelse er ved nærmere ettertanke litt skremmende. Er det virkelig slik at kirkens «virksomhet», tjenesten med ord og sakramenter, har vært å betrakte som Statens virksomhet? «Religiøst statsmonopol» er vel en ganske treffende betegnelse på vår kirkeordnings historie, som også omfatter lite flatterende fenomener som konventikkelplakaten, jødeparagraf og forbudet mot jesuitter.

Leonard Cohen er best kjent som artist og sanger. Men han er også forfatter, og da han fylte 50 år i 1984 markerte han dette ved å publisere Book of Mercy, eller Nådens Bok, som er tittelen på den norske oversettelsen fra 1985. Nådens Bok inneholder 50 korte prosatekster, en for hvert år av Cohens liv. Tekstene har ikke overskrifter, men er i likhet med salmene i Salmenes bok i Bibelen nummerert (fra 1 til 50). Nådens Bok fikk en blandet mottagelse, både i Cohens hjemland og i Norge. En kanadisk kritiker skrev at den var for inderlig og oppriktig, og at den verken inneholder ironi eller svart humor¹Halpern 1984, 7.. I Norge ble den anmeldt i Aftenposten, og under overskriften «Bruddstykker av håp» skrev Suzanne Ekwall blant annet:

Geistlige i Norge med magistergrad utgjorde på 1600- og 1700-tallet en eksklusiv liten gruppe, og de menn som kunne sette «magister» foran navnet sitt, nøt stor respekt blant sine embetsbrødre. Hovedhensikten med denne artikkelen er å vise at den fornemme tittelen i virkeligheten var en ærestittel som innehaverne fikk etter anbefaling fra sin biskop, som regel etter mange år i embetet og uten selv å ha framstilt seg ved universitetet for eksamen og offentlig disputas. Hvor stor lærdom tittelen i hvert enkelt tilfelle vitnet om, er derfor vanskelig å påvise.