Av og til kan det se ut som om alle brikkene i det store bildet som utgjør Den norske kirke er kastet i været. Og ennå har de ikke falt ned. Økonomi, organisasjon, ledelse, teologi.

Grunnloven er endret. Nå tilsettes biskoper av Kirkerådet. I Grunnlovens § 16 står det at Den norske kirke «forbliver Norges folkekirke». Virksomhetsoverdragelsen er i innspurten. 6. februar la Kulturdepartementet frem sin proposisjon om endringer i kirkeloven. Snart overføres arbeidsgiveransvaret for prestene fra staten til Den norske kirke. Kirken blir eget rettssubjekt. Statlige midler vil bli rammeoverført til kirken. Det skal tas stilling til hvordan kirken skal organiseres. Hvem skal tilsette de ansatte. Hvem skal være daglig leder i sognet. Skal vi ha et bispedømmeråd i fremtiden? Fellesråd? Hvordan skal struktur og linjer tegnes for fremtidens kirke? Hvilken plass skal Den norske kirke ha i det livssynsåpne samfunn? Hvilken rolle spiller det at boplikten for prester er opphevet? Hvordan ser Den norske kirke ut sett utenfra?

Under alt dette, fra økonomi til arbeidsgiveri, pågår en annen prosess. Hvordan skal kirken fortsette å være en bred folkekirke? Hvordan skal kirkens demokratiske strukturer utvikles? I hvilken retning går kirkens teologiske utvikling. I dette lyset er kirkevalget i 2015 viktig. Dette blir av mange forstått som et uttrykk for ønsket om å ha en åpen og inkluderende kirke og at det er en sammenheng mellom kirkens holdning overfor LHBT-personer og dens brede oppslutning.

Er det en sammenheng mellom de mer formelle og tekniske endringene og kirkens utvikling som folkekirke? Hvilke konsekvenser får veivalg for fremtidens folkekirke? Dette er spørsmål som sjelden stilles i kirkeordningsdebattene, kanskje fordi de er vanskelige å besvare. Dette nummeret av Kirke og kultur gir seg heller ikke fore å besvare dem. Men vi ønsker å vise noe av sammenhengen mellom dem. Derfor tematiserer vi både spørsmål om økonomi, kirkevalg og folkekirkehverdag.

I 2016 og 2017 skal det tas mange valg om Den norske kirkes organisering og struktur. Dette nummeret er vårt bidrag til samtalen rundt spørsmålene. Vi har derfor invitert ulike stemmer til å reflektere på ulikt vis om sider ved Den norske kirke i dag, både organisasjon, teologi og kirkehverdag. Vi har valgt å se spesielt på den «saken» som i så stor grad har preget Den norske kirke de siste 40 årene: Hvilket rom skal LHBT-personer ha for å leve ut sin tro og sin kjærlighet i kirken. Flere og andre stemmer og temaer kunne også vært valgt. Vi håper refleksjonen fortsetter etter at veivalgene er tatt, slik at også samtalen om fremtidens kirke kan holdes levende.

Redaksjonen