Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 300-302)
av Dag Kullerud
(side 303-315)
av Kari Veiteberg
Sammendrag

Etter haustens kyrkjeval er det allereie klårt at eit fleirtal på Kyrkjemøtet vil gå inn for kyrkjeleg vigsel av menneske med same kjønn. På bakgrunn av erfaringar frå dei nordiske søsterkyrkjene kjem Kari Veiteberg med framlegg om korleis ein slik ny vigselliturgi bør sjå ut.

(side 317-337)
av Finn Wagle
Sammendrag

Det er en gjennomgående svakhet ved Stålsett-utvalgets utredning at man ikke også ser religionen i et kultur- og sivilisasjonsperspektiv. Derfor gjør utvalget det utilgivelig lett for seg når et stort flertall foreslår å fjerne faneparagrafens første setning: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Det er nemlig en setning som ikke skal leses i et tros- og livssynsperspektiv, men i et kultur- og sivilisasjonsperspektiv.

Intervju
(side 342-349)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

– Trangen til å gi seg hen, til et menneske, en idé, en ideologi, en Gud – hvor kommer den fra? funderer Berit Hedemann. – Alle naturfolk har en form for ritual hvor de tar farvel med fornuften, ruser seg på en eller annen måte, og går inn i den andre verdenen og gir seg hen. Hvorfor har vi det behovet? Etteraper vi den seksuelle ekstasen i overgivelsen til religiøse ritualer? Uansett er det veldig skummelt hvis denne trangen til hengivelse blir misbrukt av en som har makt, slik det skjer i denne romanen.

(side 350-362)
av Per Bjørnar Grande
Sammendrag

I lys av en tenkning som ser Den hellige ånd som en kraft som virker i historien gjennom å forsvare offeret, mener jeg det er rom for å utvide perspektivet og se Den hellige ånds virke i den historiske utviklingen hvor stadig flere marginaliserte grupper gis en røst. Den hellige ånd blir da en kraft som lar den undertrykte få en stemme og en verdighet. 

Bokessay
(side 364-372)
av Freddy Fjellheim
Sammendrag

Bokessay: De nye klostersøsknene skal leve og arbeide blant fattige og arbeidsledige, syke og søkende, kneblede og utstøtte. Bucko og McEntee vil ikke rive de gamle klostrene og jage nonner og munker på dør, men snarere skape en ny form for fellesskapsliv basert på kontemplative innsikter og praksis.

Er forfatterne Adam Bucko og Rory McEntee i ferd med å skape en verdensomspennende kontemplativ bevegelse? Med boka om The New Monasticism (Det nye klostervesenet) henvender de to forfatternes seg først og fremst til søkende unge mennesker som er fremmede for gamle ideologier og dogmatiske overbygninger. Den økende interessen for yoga og mindfulness in mente, hva er det som skjer på vår feberhete klode?

Vitenskapelig publikasjon
(side 374-386)
av Tarald Rasmussen
Sammendrag

Liksom i Luthers mest kritiske tekster, har vi også i mange av disse illustrerte og mer folkelige utgivelsene fra tidlig 1520-tall ikke lenger bare med en avgrenset kritikk av bestemte kirkelige misbruk å gjøre. Kritikken har vendt seg om og blitt utvidet til en systemkritikk, en kritikk av senmiddelalderens kristendom som religionsform. Både paveeselet og djevelen med munker og nonner i munnen er gode eksempler på det.

Bokanmeldelse
(side 396-418)
av Espen Schaanning
Sammendrag

Et enormt ansvar ble lagt på guttene. Gud styrte verden, men speider-guttene hadde likevel ansvar for at det gikk riktig for seg. De hørte gang på gang at skulle Guds plan realiseres i verden, måtte speiderne ta ansvar og iverksette den. Speiderguttene trengte Gud, men Gud trengte også speiderguttene.

Robert Baden-Powell var offiser i den britiske hær med lang fartstid i de britiske koloniene, og da han startet speiderbevegelsen på begynnelsen av 1900-tallet dro han veksler på denne militære erfaringen. Speiderbevegelsen var derfor bygget på militære organisasjonsformer, praksiser og idealer: Speiderne skulle organiseres i tropper og patruljer med førere og assistenter; de skulle kle seg i uniformer som markerte den enkeltes grad, antall merker og utmerkelser; de skulle drive med manøver, signalering, marsjering og leirliv med reveljer, oppstilling, flaggheis og inspeksjon; og alt dette skulle munne ut i sentrale militære dyder som disiplin, lydighet, korpsånd, offervilje, tapperhet og utholdenhet. Poenget var å oppdra en sunn, frisk og sterk ungdom som kunne opprettholde og styrke det britiske imperiet. I dette disiplineringsprosjektet spilte imidlertid også religionen en viktig rolle. I denne artikkelen skal jeg først skissere hvilken funksjon Baden-Powell tilla religionen, for deretter å se nøyere på hvordan Norsk Speidergut-Forbund (NSF) benyttet religionen når det adopterte Baden-Powells speiderfilosofi her hjemme. I perioden fram til annen verdenskrig utviklet man i NSF nærmest en egen speiderteologi.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon