Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 204-206)
av Oddbjørn Leirvik
(side 207-223)
av Geir Hellemo
Sammendrag

Det har nærmest blitt en selvfølge at naturvitenskapelig tankesett har en form for prioritet i vår omgang med tilværelsen. Naturvitenskapen har sine paradigmer som legger de avgjørende føringene for hvorledes vi skal tenke. Så kan alltids humanistene komme i etterkant og utvikle alternative eller supplerende tankemodeller. En viktig forutsetning er imidlertid at humanistene befinner seg i etterkant og fyller ut det bildet som naturvitenskapen har fastlagt.

(side 224-228)
av Werner G Jeanrond
Sammendrag

I dagens polariserte samtaleklima i kirke og samfunn, risikerer et hvert forsøk på å nyansere og differensiere tilnærmingen til aktuelle spørsmål å bli avvist av den ene eller den andre siden. Noen hevder at enten må kirkens tradisjonelle doktriner bevares i sin helhet – uten endring eller tolkning, eller så er kirken på vei til en fullstendig tilpasning til postmoderne kultur. Men slike antatte alternativer er verken kristelige eller nyttige. Det vi derimot trenger er en dyptgående samtale om hvordan nettopp kristen tradisjon kan bidra til å møte mangfoldsamfunnet.

(side 229-249)
av Robert W. Kvalvaag
Sammendrag

Sylvie Simmons’ biografi I’m Your Man. Leonard Cohens liv, inneholder flere intervju forfatteren har gjort med Cohen. I ett av disse sier Cohen at det er tre ting han særlig har fordypet seg i: kvinner, sang og religion1. Selv om «religion» ikke kan isoleres fra «kvinner og sang» vil jeg i denne artikkelen først og fremst fokusere på den religiøse dimensjonen, slik den behandles i noen av hans mest kjente sanger. Leonard Cohens forhold til religion er sammensatt og komplekst. Men i den grad det gir mening å snakke om røde tråder i forfatterskapet kan i hvert fall en av disse knyttes til ordet «broken», og til ord som er avledet av og i slekt med dette. I denne artikkelen utforsker jeg derfor tematikken knyttet til det som er knust, brutt i stykker og nedbøyd hos Cohen. Hvilken rolle spiller dette i hans sangverk? Og fra hvilken religiøs tradisjon har Cohen hentet inspirasjon når han vektlegger «brokenness», det vil si det ufullkomne og ødelagte?

Intervju
(side 250-256)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

– Eg ønskjer å pirke i dei mekanismane og strukturane som eg sjølv er ein del av. Ein måte å forstå det etablerte på er å studere personar som fell utanfor, seier Marit Eikemo.

(side 257-267)
av Øyvind T. Gulliksen
Sammendrag

I ny norsk litteratur finnes det to hovedkategorier forfattere. Først har vi dem som sjelden fjerner ei linje, og som skriver hundrevis av sider før de gir seg. Men vi har også ei anna gruppe forfattere; det er de som stryker ut og som greier seg med kortere tekster. Det kan se ut som om forfattere med stort sidetall ofte trenger plass for å dramatisere jeget. De som sliper ned er mindre opptatt av slikt. De er samtidas estetiske ny-puritanere i ordets beste forstand. Skriveføre puritanere satsa på det de kalte en enklere stil, en plain style. De kutta ut det de oppfatta som overflødig. Forfatteren Paal-Helge Haugen hører til den kategorien.1

Vitenskapelig publikasjon
(side 269-283)
av Øystein Lydik Idsø Viken
Sammendrag

Nestekjærleik vart eit tydelegare tema i norsk forkynning i løpet av 1700-talet. Det påverka måten ein omtalte politisk makt på. Kongen sitt styrande virke vart omtala som miskunnsamt og kjærleg, men framleis fullstendig nødvendig. Samtidig kunne verdiane om brorskap innebera ei oppvurdering av samfunnet sin eigenverdi. Fellesskapet vart ei eining òg uavhengig av overhovudet, og folk kunne sjølv forma medverka til statleg utvikling.

Vitenskapelig publikasjon
(side 284-297)
av Helge Årsheim
Sammendrag

I denne artikkelen skal eg sjå nærare på eit knippe lovtekstar som krev at rettssystemet tek stilling til kva som er religiøst, og kva som ikkje er det. Eg vil ta for meg korleis omgrep som religiøs ytringsfridom, trusvedkjenning og unntak for indre forhold i trussamfunn har blitt handsama i nokre aktuelle forarbeid, lovtekster og rettspraksis. Utgreiinga er skodd over ein kronologisk og tematisk lest, og går frå 1960-talet og fram til grunnlovsendringane i 2012.1

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon