Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 92-95)
av Dag Kullerud
(side 97-106)
av Oddbjørn Leirvik
Sammendrag

Når røyndommen endrar seg, blir det danna nye ord.1 «Religionsdialog» er framleis eit ganske så nytt ord i Norge og kom først i bruk på 1990-talet. I 1996 gav eg sjølv ut ei bok med tittelen Religionsdialog på norsk og eg likar sjølvsagt å tenkje at den var eit lite bidrag til å plante uttrykket «religionsdialog» på norsk jord. Med religionsdialog meiner eg den meir organiserte samtalen mellom trussamfunna. No finst det sjølvsagt også ein meir uformell, men høgst levande samtale mellom folk av ulik tru på kvardagsplanet – i nabolaget, på arbeidsplassen, i skulen. Kanskje er det den samtalen som når alt kjem til alt er den viktigaste. Men også denne forma for meir uformell dialog krev at vi har nokre fellesarenaer der vi faktisk møtest på tvers av tru og livssyn. Det har vi i Norge i og med den såkalla «enhetsskolen» som samlar dei aller fleste barn og foreldre i lokalsamfunnet. I dag er einskapsskulen under press frå dei som ønskjer ei større privatisering av skulevesenet, noko som – dersom det blir gjennomført i større målestokk – vil kunne underminere ein sentral arena for den offentlege samtalen om tru og livssyn i landet vårt.

(side 109-124)
av Hans Morten Haugen
Sammendrag

Kristne i Midtøsten er under press. Emigrasjonen av de kristne er ikke av ny dato, men er intensivert de siste årene. En undersøkelse som kartlegger hvordan de palestinske kirkenes medlemmer vurderer sine kirker er ikke beroligende lesning. Interessante og overraskende forskjeller mellom palestinske kristne i Israel og i okkupert Palestina framkommer.

Intervju
(side 126-133)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

– Personane mine vert pressa av overmakta, dei vert utsette for overgrep, dei kjenner avmakt, men dei er ikkje makteslause, seier ho.

(side 134-141)
av Johan Henrik Schreiner
(side 142-158)
av Årstein Justnes
Sammendrag

Kan en og samme tekst fungere både som sakprosa og (skjønn)-litteratur samtidig? Er det en rimelig forventning til nytestamentlige tekster at deres litterære motiver har motstykker i en virkelighet bak teksten? Kan vi forutsette at de første kristne hadde en virkelighetsoppfatning som er kompatibel med den de fleste moderne mennesker i Vesten har? Svarene på alle disse spørsmålene er nei. Det er en klar grense for hvor mye en bibeltekst kan bære et og hvor mange lag den kan romme. Men om dette er enkelt i teorien, er det mye vanskeligere i praksis, ikke minst i en norsk teologisk kontekst. Få tekster egner seg bedre til å illustrere dette enn Matteus 1–2.

(side 160-169)
av Kjetil Aano
Sammendrag

I år er det 100 år sidan forfattaren Alfred Hauge blei fødd på Sjernarøy i Ryfylke. Han er etter mi meining ein forfattar som fortener å bli plukka fram igjen. Korfor skal vi feira ein hundre år gammal forfattar? Det kan bare vera ein grunn, og det er at han fortsatt har noe å seia oss. Om så ikkje var, kunne vi godt la han ligga. Det er ikkje nok at noe er gammalt for at det skal vera verdifullt. Noe meir må til. På same måten som det at noe er nytt, ikkje gjer det verdifullt av seg sjølv.

(side 179-187)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

Tro er mysterium, dikting er mysterium for Jon Fosse. Tro, skrift og liv henger sammen i denne samtaleboka som blant annet gir et innblikk i hvordan Fosse tenker om diktning. Boka handler også om hvem og hva som har påvirket og preget Jon Fosse og om hans vei til Den katolske kirke.

(side 188-196)
av Torbjørn Kalberg
Sammendrag

Med framstillinga si av tyske samfunnstilhøve i tida fram til første verdskrigen synte Weber fordommane sine mot slaviske folkeslag. Trua på den eineståande vesteuropeiske kulturhistoria er ikkje mindre sterk no, hundre år etter. Hovmodige idear om dei framifrå europearane vart nytta for å undertrykke folk i koloniane. I dag er dei grunnpilarar i ein kulturell rasisme som har erstatta det gamle biologiske rasesynet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon