I Hans Nielsen Hauges brev og skrifter finner vi spor etter hans kvinnesyn og den første mobiliseringen av kvinner i de haugianske miljøene i perioden 1796–1824. Kildematerialet vitner om kvinner med stor radius og bred anerkjennelse både som ledere og lekpredikanter. Når stemmerettsjubileet 2013 nå skal oppsummeres kan den haugianske feminismen bidra til sterkere dybdesyn og nye dimensjoner, og sette begivenhetene inn i en lengre tidshorisont. De haugianske kvinnenes frihet var ikke et mål i seg selv, men en konsekvens av Hauges likeverdstanke og hans måte å praktisere den på. I møte med åndelige behov og materiell fattigdom var det underordnet om hjelpen kom fra en mann eller en kvinne.