Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 198-199)
av Elise Seip Tønnessen og Oddgeir Tveiten
Vitenskapelig publikasjon
(side 200-222)
av Yngve Benestad Hågvar
Engelsk sammendrag

Abstract

This article is a critical discourse analysis of a provocative news story later heavily criticized for being based on a misquotation. The analysis shows how the quote is offensive primarily by being assigned to a critical news discourse that constructs a dichotomy between «the conservative upper class» and «modern female Norway». Therefore, the ethics of the case are not just a matter of quotation technique, but rather in which perception of reality the journalists considered it natural to frame the story as a whole – and, in fact, necessary even to make it a story.

Vitenskapelig publikasjon
(side 223-240)
av Karoline Andrea Ihlebæk, Anders Sundnes Løvlie og Henry Mainsah
Engelsk sammendrag

Abstract

The terrorist attacks in Oslo on 22 July 2011 led to a comprehensive public debate about the systems for online debate in Norwegian newspapers. Through interviews with editors and moderators, this article examines changes made in the facilitation and administration of online debate in four central newspapers after the terrorist attack. In different ways, the three largest newspapers tightened their control in four important areas: Identification of the participants, pre-publication moderation, control over the agenda of the debate and more active moderation of it. These changes are interpreted as moderate alteration from an initially anarchic policy towards a more intervening policy concerning the regulation of online debate.

Vitenskapelig publikasjon
(side 241-260)
av Kristine Jørgensen og Torill Elvira Mortensen
Engelsk sammendrag

Abstract

This article discusses gamification – the use of game elements in non-game contexts. Popular in marketing and education in 2011-2012, gamification is seen either as a way of making routine-based tasks entertaining by introducing game elements, or as a system of behaviourism and exploitation. We argue that both understandings are reductionist and lack the power to explain why human beings are motivated by certain textual structures and not by others. By showing how it is used in other situations, we argue that gamification is not new, but must be understood in a broader cultural and aesthetic perspective sensitive to the user’s personal experience with a text.

Leder
(side 251-253)
av Oddbjørn Leirvik
Vitenskapelig publikasjon
(side 254-272)
av Sindre Bangstad og Marius Linge
Sammendrag

IslamNet, som oppstod blant mannlige ingeniørstudenter ved den daværende Høgskolen i Oslo (HiO) i 2008, har da‘wa, som blant annet betyr å «invitere til tro», eller islamsk proselyttisering som sitt sentrale anliggende og mål. Vi argumenterer for at bevegelsen fra et mer uklart og diffust religiøst-ideologisk utgangspunkt gradvis er blitt et sentralt uttrykk for en trans-nasjonalt orientert puritansk salafisme i Norge. Den puritanske salafismen som IslamNet er et uttrykk for stiller imidlertid et liberalt og sekulært samfunn overfor helt bestemte utfordringer, som vi i artikkelen belyser med henvisning til IslamNet og den puritanske salafismens syn på kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter, synet på andre muslimer og ikke-muslimer, samt demokrati og sekularisme.

Kommentar
(side 261-269)
av Jens E. Kjeldsen
Bokanmeldelser
(side 273-286)
av Håvard Skaadel
Sammendrag

Det har skjedd mye med den kristne salmesangen de siste 40 årene. Vi gudstjenestearbeidere begynner så smått å innstille oss på en «vidunderlig ny verden» som for enkelte snarere blir en mardrøm. Som det heter i en avisreportasje fra fjoråret: «Ofte føler organist Dorte Fiskaa seg mer som organisator enn organist.»1 Denne kirkemusikeren var utdannet til lovsang, men ble sendt rett ut i det mange kaller gladsang: «Jeg var først og fremst skolert innen klassisk musikk, men jobben handlet i stor grad om å brette opp erma, være kjøkkensjef og drive barnearbeid.»

Intervju
(side 288-294)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

Når ein les romanane til Sigmund Løvåsen, kan dei ved første møte verke som skildringar frå ei anna tid. Nyryddinga (2005) og oppfølgjaren Brakk (2006) handlar om gardsdrift, skogsdrift og odelstematikk. Spanderer ein litt meir tid på tekstane, vil dei nøkternt omtala arbeidsoppgåvene som gradvis viser fram personane, gripe lesaren. Det naturlege, enkle språket har ein rytme. Sigmund Løvåsen, som dei siste åra óg har skrive skodepel, er ein som går sine eigne vegar som diktar.

Vitenskapelig publikasjon
(side 301-319)
av Hans Hodne
Sammendrag

Religion handler om mer enn tro, lære og abstrakte ideer og forestillinger. Religion kommer også til uttrykk gjennom materielle størrelser i ulike sammenhenger. I denne artikkelen presenteres resultatene av en kvalitativ studie av religiøs kunst og utsmykning i kristne hjem. Den viser hva slags kristen kunst som finnes i noen utvalgte hjem. På bakgrunn av kvalitative intervjuer diskuterer den videre hva slags betydning den visuelle estetikken kan ha. Tre betydninger fremheves: En religiøs, en estetisk og en affektiv. Artikkelen belyser hvordan disse formene for betydning blant annet bidrar til konstruksjon og opprettholdelse av identitet og religiøs tro. Til slutt tar den opp spørsmålet om hva slags kristendomsforståelse og teologiske perspektiver som vektlegges i deler av den visuelle estetikken.

(side 320-330)
av Svein Gundersen
Sammendrag

Hans E. Kincks historiske drama om Niccolo Machiavelli, Mot Karneval, ble skrevet i 1915. Fordi det var så omfangsrikt (ca 400 sider i førsteutgaven) ble det av datidens kritikere spådd dårlige muligheter som levende teater. Det skulle gå 64 år før noen våget seg på en oppsetting av skuespillet, men i 1979 ble det oppført av Suttungteatret på Tangen. Forestillingen varte en hel dag med innlagte spisepauser. Artikkelforfatteren spilte hovedrollen. I denne teksten forteller han om Kincks framstilling av Machiavelli og om mitt eget arbeid med rollen.

(side 331-344)
av Sigurd Rødsten
Sammendrag

Arkivene representerer en grunnvoll i vår kulturarv og er en sentral del av samfunnets kollektive bevissthet. I et demokratisk og åpent samfunn er det viktig at det offentlige har plikt til å dokumentere sine egne handlinger. En forutsetning for at en nasjonal minoritet skal kunne hevde sine rettigheter og interesser er at det foreligger dokumentasjon av statens handlinger, og at dette materialet blir bevart for ettertiden. Arkivet etter Oslo politikammer, sigøynergruppa, som ble nedlagt i 1995, ble avlevert til Statsarkivet i Oslo i 2001. Det består av registre og saksdokumenter for tidsrommet cirka 1971–1997 som vedrører norske sigøynere eller norske rom.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon