De islamske profethistoriene, qisas al–anbiya’, finnes ikke bare i Koranen, men de er også tatt med i bøker om profetenes liv, fra den første, Adam, til den siste, Muhammad. Disse skriftene er utgitt på mange språk fram til i dag og finnes i utallige muslimske hjem, koranskoler og moskéer, også i Stavanger.1 Mange historier er også referert til i eksegetisk litteratur (tafsir)2.

    Spørsmålet som denne artikkelen prøver å gi svar på, er relatert til virkningshistorien til Koranen og profetfortellingene, men også til de drømmer og idealer som muslimer i Stavanger har for overlevering av verdier og fortellinger, og alt det som kan komme i veien for denne formidlingen.