Inge Lønning har muntret og provosert, men alltid gitt noe å tenke på til lesere og brukere av Kirke og Kultur gjennom 53 år. Hans innsats for tidsskriftet som skarpskodd redaktør, som lun leder i redaksjonen og som klok veileder til skrivere i alle aldre, er formidabel. I tillegg har han loset tidsskriftet i uværstider fra forlag til forlag og trukket medarbeidere til innsats. Ser vi nå bakover, framstår redaktøren Inge som historisk, både gjennom sin intensitet og den lange tiden han var krumtapp for tidsskriftet. Det utløser lyst til å dele noen historier fra mange års samvirke.

Stavanger er en by i forandring. Norges «oljehovedstad» er vevd inn i den globale verdensøkonomien som få andre byer i Norge. Det sorte gullet som pumpes opp av Nordsjøen trekker til seg arbeidstakere fra store deler av verden og gjør at nabolag internasjonaliseres og at skoler blir flerkulturelle. Stavanger er med sine 200.000 innbyggere en ganske liten by, og nettopp derfor blir kontakten med omverdenen desto viktigere og mer synlig.

På ein hotellrestaurant i Sandnes sit Anita Helen Rasmussen, kjent norsk medium som i 2011 kom på andreplass i TV Norge sin seriesuksess «Jakten på den 6. sans». Eg, ein religionshistorikar som arbeider med eit forskingsprosjekt om døden som grense, og Anita samtalar om forståingar av død, om korleis Anita opplever kommunikasjonen og interaksjonen med dei døde, og om korleis ho opplever at omverda ser på hennar «overnaturlege» evner og spiritistiske gjerning. Mot slutten av samtalen formidlar ho, slik ho sjølv opplever det, beskjedar frå mine døde slektningar.

I bokhyllen min hjemme i Stavanger – delvis gjemt innimellom religiøse pamfletter og ditto suvenirer fra Vest-Afrika – står det en halvfull flaske olivenolje. Flasken er en ganske alminnelig, mange ganger gjenbrukt medisinflaske, men innholdet er alt annet enn ganske alminnelig olivenolje. Jeg fikk flaske med innhold for et par-tre år siden av en profet som virker i en av storbyene i Nigeria, og før han gav den til meg hadde han lest et nærmere definert sett av bibeltekster «inn i» olivenoljen, til bruk mot min vonde rygg.

Som eit globalt dokument formar Bibelen korleis menneske har tenkt og tenkjer om sjukdom og funksjonshemming. I denne artikkelen presenterer me tekstar om sjukdom og funksjonshemming i Bibelen, og gjev nokre perspektiv på kva funksjon slike tekstar kan ha. Me ser óg på tre ulike kontekstar der Bibelen blir brukt i møte med sjukdom.

Misjonsrørsla fekk i det 19. og 20. hundreåret forgreiningar i dei fleste land i verda, og i kjølvatnet vaks det fram nasjonale, regionale og interkontinentale nettverk på tvers av folkegrupper og kulturar. Denne rørsla bidrog også til at kristendommen utvikla seg frå primært å vere ein vestleg religion til ein global verdsreligion. Utviklinga innebar aukande grad av globalt medvit.

Migrasjon er et globalt fenomen med store ringvirkninger for enkeltpersoner og samfunn. Migrasjon er ikke et entydig fenomen, tvert i mot dekker denne betegnelsen et mangfold av ulike situasjoner og erfaringer. Hvilke trekk ved denne situasjonen er det som utfordrer til teologisk gjennomtenkning? Hvordan har teologien som fag forholdt seg til de utfordringer som migrasjon reiser og hvordan har kristne migranter selv reflektert rundt de erfaringer de har gjort som migranter? Dette er noen av spørsmålene jeg vil diskutere i denne artikkelen.

De islamske profethistoriene, qisas al–anbiya’, finnes ikke bare i Koranen, men de er også tatt med i bøker om profetenes liv, fra den første, Adam, til den siste, Muhammad. Disse skriftene er utgitt på mange språk fram til i dag og finnes i utallige muslimske hjem, koranskoler og moskéer, også i Stavanger.¹Noen eksempler blant mange flere: al-Kisa’i, The tales of the prophets of al-Kisa’i; al-Tabari, The History of al-Tabari; al-Ya’qubi, Ta’rikh al-Ya’qubi; Wheeler, Prophets in the Quran. Profethistorier for barn, se Eggen, Den utvalgte. For en oversikt over islamske fortellinger, oversatt til norsk, se Breidlid og Nicolaisen, I begynnelsen var fortellingen, 215–278. Noen av profetfortellingene er analysert i min doktoravhandling: Ådna, «O Son of the Two Sacrifices».  Mange historier er også referert til i eksegetisk litteratur (tafsir)²For en god oversikt over hadith, se De rettvises hager, Eggen, Den utvalgte. Koraneksegetisk litteratur oversatt til eller opprinnelig skrevet på norsk finnes ikke..

    Spørsmålet som denne artikkelen prøver å gi svar på, er relatert til virkningshistorien til Koranen og profetfortellingene, men også til de drømmer og idealer som muslimer i Stavanger har for overlevering av verdier og fortellinger, og alt det som kan komme i veien for denne formidlingen.

Et nytt syn på rett og galt, på hva som var god skikk og uskikk, førte til relativt dramatiske endringer i det religiøse livet på Sørvestlandet i perioden 1820–1850. Samtidig var landsdelen preget av omfattende haugiansk inspirerte vekkelser eller «masseomvendelser».¹Langhelle, «Religiøst svar på samfunnsmessige utfordringer?»; Langhelle, «Frå religiøst fellesskap til personlege val». 

Norske immigranter i USA etablerte fra 1840-årene og frem til 1910–1920 til sammen 6 500 lutherske menigheter. Disse fordelte seg på mange ulike kirkesamfunn (synoder), et resultat av friheten i den amerikanske konstitusjonen til å organisere og tilpasse menigheter etter egne behov. USA fungerte også på det religiøse området som et mulighetenes land. Hva sier kildene om utviklingen av kvinnerollen innenfor de norskamerikanske religiøse miljøene? Innebar de nye mulighetene en endring av kvinnerollen?