Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 299-300)
av Dag Kullerud
(side 301-317)
av Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
Sammendrag

Redslene på Utøya er etter kvart blitt gjenstand for ulike former for analytisk handsaming, og det kjem fleire og fleire erindringsbøker. Denne litteraturen syner fleire tilhøve: Relasjonane mellom menneske er avhengig av evna til å fortelje om dei. Erfaringane er i eit grenseland mellom liv og død, og utanfor det vi plar rekne som normalt. Faren er såleis stor for at vi i offentlegheita kjem til å normalisere desse røynslene på slikt vis at det tyngjer dei overlevande, etterlatne og pårørande. Det vil ha mykje å seie for heile det norske samfunnet om vi maktar å ta på alvor den omfattande analysen av dei sundsprengte forteljingane, og tenkjer etter korleis vi kan innlemme dei personlege minna i vårt nasjonale medvit.

(side 318-324)
av Petter Skippervold
Sammendrag

Tom Egelands krimhelt Bjørn Beltø er arkeologen som ikke tror på Gud, men som til stadighet vikler seg inn i bibelske mysterier. Våren 2012 kom den fjerde og foreløpig siste Beltø-romanen Nostradamus’ testamente. Boka har blitt en suksess og topper salgslistene. Der ligger den side om side med Bibelselskapets Bibel 2011 som på sin side ser ut til å bekrefte Bibelens posisjon som Norges mest solgte bok. Det er grunn til å se nærmere på hva det er som gjør Bibelen og bibelrelatert litteratur så populært? Og hvordan presenterer Tom Egeland de bibelske tekstene og troen på Gud i Beltøs arkeologiske krimverden?

(side 325-334)
av Anne Helgesen
Sammendrag

Klaveness var en sentral og godt synlig teolog i det kirkelige miljø rundt forrige århundreskifte. Han startet sin prestelige karriere som ortodoks teolog, men fant at verken menighetens eller hans egen tro kunne bygges på intellektuelt formulerte læresetninger. I sin artikkel «Hvad jeg vilde» går han i rette med seg selv og spør seg: Det du forkynder, har du nok i tanken og blodet; men i hjertet? Hvad er det som gir dit hjerte fred og hvile? Er det virkelig dette system og dets satser?1

(side 336-341)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

– Det handler om at en større sammenheng plutselig åpner seg, det handler om å være truffet av et lys, sier Hanne Bramness om å være poet. Bramness er lyriker, barnebokforfatter, oversetter og forlagsredaktør. I år fikk hun prisen Wergelands Åre for sitt arbeid med egen poesi og gjendiktet poesi.

(side 342-349)
av Tove Elisabeth Kruse
Sammendrag

Selvhjælpslitteratur interesserer ikke den intellektuelle elite. Derimod er den folkelige interesse i både Danmark og Norge udbredt. Men hvad er det så eliten finder så uinteressant eller underlødigt, men som de mange har brug for? Det er en sygdomsfortolkning, der indskriver sygdom i et moralsk univers, og som samtidig tilbyder den enkelte muligheden for at helbrede sig selv.

(side 350-356)
av Shoaib Sultan
Sammendrag

Kirkenes verdensråd arrangerte den 17.–19.september en internasjonal høring1 i Genève om situasjonen til minoritetene i Pakistan, blasfemilovene i landet og misbruket av disse. Lovene møter ofte kritikk fra det internasjonale samfunnet i etterkant av spesifikke saker, som historien om den 11 år gamle pakistanske kristne jenta som ble anklaget for blasfemi. Den saken ble ytterligere forverret ved at jenta ifølge flere medier led av Downs syndrom. I etterkant har en lokal imam, en bønneleder, blitt anklaget for å ha plantet falske bevis mot jenta og blitt arrestert. Jenta som ble holdt i politiets forvaring, er blitt flyttet til et trygt sted og er ikke lenger under den alvorlige anklagen.

(side 358-365)
av Else Marie Bukdahl
Sammendrag

I de vestlige kirkesamfund og i den vestlige kultur som sådan har teologien, filosofien og digtningen i århundreder haft en mere central plads end billedkunsten. Men informationssamfundets voldsomme vækst har resulteret i, at billedet og andre visuelle medier i højere og højere grad har domineret kultur- og samfundslivet. Det har medført, at vi er ved at blive et samfund, hvor det ikke længere er ordet og begrebet, men de visuelle udtryk, der bliver meget vigtige kommunikationsmidler både i kunst og videnskab. Og det betyder, at det er væsentligt at skabe en større forståelse for, at billedkunsten kan få en mere fremtrædende plads i kirkerne og i kirkelivet som sådant.

(side 366-379)
av Torbjørn Olsen
Sammendrag

I kjølvannet av ulike overgrepssaker i Den katolske kirke i de senere år er begreper som synd og skyld, kriminalitet og straff dukket opp. Noen har litt forvirrende beskrevet dette som helt forskjellige ting der førstnevnte fenomen er et kirkelig anliggende, mens sistnevnte er rene politisaker. At Vatikanet så har kommet med fornyede bestemmelser om Troskongregasjonens ansvar for visse straffesaker, har knapt bidratt til å gjøre forvirringen mindre. Hva mener Den katolske kirke?

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon