Kriser utløser riter. I møte med voldsom og uventet død – trafikkulykker, naturkatastrofer eller terrorhandlinger som 11. september 2001 i USA og 22. juli 2011 her hjemme – blir vi stilt overfor grunnleggende eksistensielle spørsmål om livets mening. Vi blir minnet på livets skjørhet, at vi skal dø og at døden kan inntreffe når vi minst venter det, både når det gjelder oss selv og de som står oss nær. Slike kriser oppleves gjerne overveldende og ubegripelige, som enkeltindivider kan vi kjenne oss maktesløse, samtidig som vi har et behov for å gjøre noe. Riter kan gi en umiddelbar mulighet til å bearbeide krisen, både ved å gi rammer for fortolkning og mulighet for symbolsk handling.