Hvorfor snakker man ikke om annet samliv enn ekteskap i Den katolske kirke? Ser vi oss omkring, er det dessverre ganske mange som ikke lenger lever i sitt første ekteskap. Virkeligheten er en annen enn kirkens lære på dette området. Men noen åpen debatt om kjæresteforhold mellom voksne eller om samboerskap finnes ikke. Homofile forhold er på alle måter tabu. Det finnes ingen homoaktivister i Den katolske kirke. Det er ikke nødvendig, sier enkelte prester, for kirken spør ikke etter seksuell legning, den inkluderer alle. Men er det inkluderingen som gjør at samliv utenfor ekteskap er et ikke-tema i Den katolske kirke? Jeg vil tro det motsatte, at det er frykt for å bli ekskludert som hindrer katolikker i å snakke om utenomekteskapelige forhold.