Det kan virke fremmedgjørende på oss som ikke er en del av bevegelsen, at Rudolf Steiner gjerne fremheves som en stor unntagelse. I historisk lys spiller han for det meste med kort som ble utdelt i 1890-årene, og som han i høy grad deler med sin samtid. Selv kalte han seg en «individualistisk anarkist» (1898). Jeg vil portrettere ham som en dyktig, modernistisk krisetenker av en type som ikke var ukjent år 1900.