Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 305-306)
av Dag Kullerud
(side 307-319)
av Pål Ketil Botvar og Jan-Olav Henriksen
Sammendrag

Den siste tiden har det vært tilløp til en offentlig debatt om det å ha kontakt med døde mennesker generelt og om prinsesse Märtha Louises kursvirksomhet spesielt. Har dette fenomenet nødvendigvis å gjøre med spiritisme? Inngår det som en del av New Age-konseptet? Kan forestillinger om kontakt med døde knyttes sammen med kristne praksisformer?

(side 331-337)
av Ida Marie Høeg
Sammendrag

Religion og alder er et komplekst tema. De samfunnsmessige betingelsene for religion er i endring. Individualiseringen og religiøs pluralisering gjør seg gjeldende i det norske så vel som det europeiske samfunnet, samtidig som religiøse institusjoner mister makt og innflytelse. Kulturelle forestillinger om at jo eldre en blir, jo mer religiøs blir en ser ikke ut til å holde stikk. Det kulturelle klimaet for mennesker født innenfor en bestemt tidsepoke preger derimot aldersgruppenes holdninger og verdier gjennom ulike livsfaser.

(side 338-354)
av Olav André Manum
Sammendrag

Forholdet mellom den svarte majoriteten og det hvite, tidligere undertrykkende mindretallet, er i beste fall skjørt i det demokratiske Sør-Afrika. Mistenksomheten er stor på begge sider. De hvite kontrollerer fremdeles økonomien, bor i de beste strøkene og eier det meste av jorda. Kriminaliteten herjer landet, men toneangivende hvite ser denne som et uttrykk for svarte sørafrikaneres hat og ikke som et utslag av sosial urettferdighet.

Intervju
(side 357-363)
av Mette Elisabeth Nergård
(side 364-372)
av Olav Tveito
Sammendrag

Endret gravferdslov er på trappene, i kjølvannet av Gjønnes-utvalgets innstilling (NOU 2006: 2) og stortingsmeldingen om stat og kirke (2008). Noe av hensikten med forslagene er å ta bedre vare på minoriteters behov. En ny faneparagraf fastslår respekt og likebehandling for alle livssynsgrupper, noe det er uproblematisk å slutte seg til. Enkeltforslag bør imidlertid gjøres til gjenstand for diskusjon.

Vitenskapelig publikasjon
(side 374-386)
av Sverre Dag Mogstad
Sammendrag

Kirkevalget i 2009 var noe mer enn et ordinært valg til menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte. Valget var også en prøve på om Den norske kirke (Dnk) var i ferd med å bli mer demokratisk. Men forholdet mellom kirkevalg og demokrati er et sammensatt fenomen. På den ene siden har Dnk en demokratisk rådstruktur med valgordninger og valgregler for Kirkemøte, bispedømmeråd og menighetsråd. På den andre siden har man hatt en lav valgdeltakelse, indirekte valgordninger, få kandidater på listene, manglende representativitet og stor makt til nominasjonskomiteene. Demokrati i kirken er med andre ord ikke bare et spørsmål om valgdeltakelse, men like mye spørsmål knyttet til om velgerne har reelle valgmuligheter.

(side 388-399)
av Jan-Olav Henriksen
Sammendrag

Anliggendet bak det følgende er å holde fast to ting på en gang: for det første at en sann gudstjeneste bør uttrykke tro på, og tillit til, Guds gaver, løfter og gjerninger for oss. Det er i god forstand en teosentrisk forankring av gudstjenesten. For det andre er gudstjenesten alltid en måte å manifestere identitet på: de menneskene som feirer gudstjeneste, sier noe gjennom dem om hvordan de forstår seg selv og grunnlaget for sin identitet. I god forstand skal derfor gudstjenesten åpne for at troende mennesker kan uttrykke en identitet der de bekjenner og på ulike måter gir uttrykk for at de ser seg selv som forankret i Gud og Guds gjerninger og gaver.

(side 401-414)
av Terje De Groot
Sammendrag

Mitt første møte med et kirketårn og en kirkeklokke var da jeg var omkring seks år gammel. Dette var i Flosta kirke i Arendal. Vi skulle være med søndagsskolen på en omvisning i kirken, og møtet med både det gamle kirkerommet, kirketårnet og klokken fra 1500-tallet gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siden den søndagen var jeg ringer på fast basis, sammen med kirketjeneren. Kirkeklokken som i dag dessverre er sprukket, var støpt til ære for helgenen Laurentius; da er vi tilbake i katolsk tid. Alle disse koblingene til historie og tradisjon fascinerte meg sterkt.

(side 415-422)
av Ida Elisabeth Hagen
Sammendrag

Ikonet, som kristen bildetype, har gjerne tradisjonelt vært knyttet til ortodokse kirker. Men i dag er disse bildene også å finne i kirkebygg som tilhører Den norske kirke. I en ortodoks kontekst har ikonene fått en detaljert teologisk forklaring av rolle og funksjon. Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse utgjør en ganske annen teologisk kontekst for ikoner, og nødvendiggjør en annen forståelse for disse bildene. Den norske kirke avviser den ortodokse teologien rundt, og bruken av, ikoner, og karakteriserer i stedet bildene som kirkekunst. Men samtidig fastholdes en tilknytning til bildenes ortodokse opprinnelse ved å vektlegge en økumenisk forbindelse mellom de to kirkene.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon