Om morgenen er den gresk-ortodokse Notre Dame de Dormition, Maria-kirken i Beirut, åpen for alle; for de som vil be og ha en stille stund, for de sørgende, og for andre interesserte. Jeg tilhører den første gruppen, de fleste andre den andre. De sørgende kommer alene, nesten bare kvinner; kanskje to–tre om gangen, for å sørge over sine menn, tenker jeg, de setter seg spredt rundt i kirkerommet.