Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Kommentar
(side 87-88)
av Dag Kullerud
(side 89-96)
av Laura Feldt
Sammendrag

Monstre, mirakler, magi, engle, elvere, troldmænd og orker -trives i bedste velgående i dag. Avatar, Harry Potter, Ringenes Herre, Narnia, Star Wars og computerspil som World of Warcraft er blevet en uomgængelig del af populærkulturen. Denne fantasy-genre – fra Tolkien og Lewis til Buffy the Vampire Slayer og Pullmans His Dark Materials – genbruger i vid udstrækning motiver, væsener, og strukturer fra kendte religioner, og gennem de senere år er grænsen mellem fantasy og religion blevet stadig mere udvisket.

(side 97-111)
av Gunnar Skirbekk
Sammendrag

Dei tre monoteistiske religionane opererer med førestillinga om éin Gud og dei opererer med visse sanningskrav. Derfor er det påkravd med teologi, som fornuftig klargjering av dei ulike -sanningskrav om korleis vi bør forhalde oss til Gud og korleis vi bør leve våre liv. Det gjeld ikkje minst diskusjonane omkring «det vondes problem» slik det nødvendigvis melder seg for alle dei tre monoteistiske religionane. Utan teologiske avklaringar kan det lett skje at nettopp dei som oppfattar seg som rett- truande og gudfryktige, i røynda framstår som blasfemiske ved ufrivillig å gjere Gud til ein bestialsk eller latterleg figur.

(side 114-123)
av Frank Høifødt
Sammendrag

«Så lite er det av kristent innslag i Munchs kunst: Det er mindre enn intet», skrev teolog og kirkehistoriker Einar Molland i 1939. Ikke så mye som en korsfestelsesscene. Munch må ha levd i en avkristnet verden; kunsten demonstrerer «en gjennemført frigjorthet fra vår kulturs kristne arv». 60 år senere kom teolog Paul Nome til stikk motsatt resultat i sin doktoravhandling (Oslo 2000), etter å ha gått grundig gjennom kunstnerens etterlatte nedtegnelser.

(side 124-129)
av Mette Elisabeth Nergård
Sammendrag

– Jeg har problematisert det å være katolikk kolossalt. Det som er blitt borte er gleden i Jesus, sier Jan Erik Rekdal. Nå vil han gjerne skrive dikt som jager bort skyggene.

(side 154-160)
av Egil Fossum
Sammendrag

Om morgenen er den gresk-ortodokse Notre Dame de Dormition, Maria-kirken i Beirut, åpen for alle; for de som vil be og ha en stille stund, for de sørgende, og for andre interesserte. Jeg tilhører den første gruppen, de fleste andre den andre. De sørgende kommer alene, nesten bare kvinner; kanskje to–tre om gangen, for å sørge over sine menn, tenker jeg, de setter seg spredt rundt i kirkerommet.

(side 161-177)
av Notto R. Thelle
Sammendrag

Hvilken plass har Jesus i trosopplæringen? Hvilke bilder er det vi tegner av ham? Bakgrunnen for mine tanker er de kritiske spørsmålene jeg stiller i boken Gåten Jesus. Én fortelling – mange stemmer «Oriens Forlag», 2009. Der utfordrer jeg monotonien i tradisjonell forkynnelse og forsøker å løfte frem polyfonien, de mange ulike stemmene som taler om den gåtefulle mesteren.

(side 178-185)
av Gina Dahl og Mona Helen Farstad
Sammendrag

I tidligkristne miljøer ble det ble lansert flere ulike jesusbilder. Også i Koranen, som ble til i et miljø hvor kristendommen var vel etablert, finnes visse spenninger i det bildet som formidles om Jesu natur og hans forhold til Gud. I mange av Koranens utsagn om Jesus ser vi dessuten paralleller til noen av de jesusbildene som ble diskutert i tidligkristen tid, noe vi kan se på som et resultat av en historisk-kulturell utvikling. Vi vil vise hvordan noen av disse diskusjonene om Jesus reflekteres i Koranen, og hva som særpreger den koranske forståelsen av Jesus.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon